– Regjeringen må snarest innføre en statlig minstenorm for sosialhjelp, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til NTB.

Han mener dagens veiledende satser må heves til nivå med satsene fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) - og gjøres om til obligatorisk minstestandard. Davidsen viser til at LO-kongressen i fjor fattet vedtak om en slik minstestandard, og beklager at regjeringen ennå ikke har fått dette på plass.

– Regjeringen har gjort mye for å redusere fattigdommen, men dette er noe som gjenstår, sier han.

På is

Det er kommunene som selv avgjør størrelsen på sosialhjelpen, med utgangspunkt i veiledende statlige satser. Dette medfører at sosialhjelpen varierer fra sted til sted, også fordi de reelle bo- og levekostnadene som regel er større i byer enn i mindre distriktskommuner.

Heving av sosialhjelpssatsene har vært en merkesak for SV i mange år. Partiet har i tidligere perioder selv fremmet forslag om nasjonale minstenormer, et forslag Arbeiderpartiet har gått imot. Med SV i regjering, er det KrF som har overtatt eierskapet til forslaget.

Så sent som i november i fjor fremmet KrF et representantforslag om en nasjonal dugnad mot fattigdom, der kravet om en statlig minstenorm inngår. Forslaget er for øyeblikket til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité, men lite tyder på at det får gjennomslag.

– Vi går ikke inn for å realitetsbehandle det, men vil komme tilbake til tiltak mot fattigdom i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Det har høy prioritet for oss å bekjempe fattigdom, og særlig barnefattigdom, sier komiteens nestleder, Anette Trettebergstuen (Ap), til NTB.

Dragkamp

Trettebergstuen viser til at innstillingen fra det såkalte Fordelingsutvalget er til behandling i regjeringsapparatet. Fordelingsutvalget ble nedsatt av daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) for å utrede årsaker til økonomiske forskjeller og drøfte tiltak som bidrar til sosial utjevning.

Etter det NTB har grunn til å tro, har forslaget om en statlig minstenorm for sosialhjelp fremdeles tilslutning i SV. Men Arbeiderpartiets motstand gjør at det trolig vil bli skrinlagt denne gangen også.

I et brev til arbeids- og sosialkomiteen setter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) langt på vei en parentes rundt hele forslaget.

– Da vi foreslo en nasjonal dugnad mot fattigdom i valgkampen, var responsen positiv fra regjeringen. Derfor er jeg veldig skuffet over at det bare settes en strek over våre forslag nå, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Han siterer SV-leder Kristin Halvorsen når NTB spør om hvorfor dette tiltaket er så viktig.

– Hun har selv sagt at statlige minstenormer er det viktigste enkelttiltaket mot fattigdom. Forskjellene på sosialhjelpen rundt om i landet er for stor, og mange steder er størrelsen på stønaden for lav, sier Ropstad.

Går imot

Det er slett ikke bare SV, KrF og LO som har pekt på nødvendigheten av å ha felles standarder for økonomisk sosialhjelp. Også fra NHO-hold hevdes det at sosialhjelpen er for lav.

– I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke energi til å bruke krefter på å komme deg på jobb, sa direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service til Dagsavisen i fjor høst.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen er saksordfører for KrF-forslaget i arbeids- og sosialkomiteen. Han er motstander av en statlig minstenorm.

– For oss er det et hovedpoeng at det skal lønne seg å jobbe. Kommunene er selv de beste til å bestemme størrelsen på egen sosialhjelp. Dessuten er det en fare for at en minstesats også blir en makssats, sier Røe Isaksen.

Arbeids- og sosialkomiteen avgir innstilling i saken innen 9. mars. (ANB-NTB)