Islands president Olafur Ragnar Grimsson sier at de skandinaviske landene har vært med på å presse Island til å inngå det han mener er en urettferdig Icesave-avtale.

– De har alle kommet sammen direkte eller indirekte for å støtte presset Storbritannia og Nederland har lagt på Island. Det er ikke en hyggelig ting å si, men det er faktum i saken. Det er åpenbart en pinlig sak for dem, sier Grimsson til Aftenposten.

Kristelig Folkeparti støtter presidentens syn.

– Nå er det på tide at Norge aktiviserer seg for å gi et bidrag til Island. Det gjelder uavhengig av hva Storbritannia og Nederland krever, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen i KrF.

Han mener Norge har vært for passivt i denne saken.

– Usolidarisk

– Dersom regjeringens uklarhet skyldes at man ikke ønsker å gi Island hjelp hvis Icesave-avtalen ikke overholdes, kan dette vanskelig sies å være i tråd med den solidariske holdningen Norge bør vise overfor land i særskilte vanskeligheter, ikke minst et nordisk naboland som Norge har så nære bånd til, skriver Syversen sammen med Dagrun Eriksen og Knut Arild Hareide fra KrF i et representantforslag til regjeringen.

De ber i brevet om handling.

Islendingene sa som ventet rungende nei til den omstridte Icesave-avtalen i folkeavstemningen lørdag. Avtalen går ut på at Island skal betale om lag 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannias som kompensasjon for tapene de to landene dekket da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008. En ny reforhandlet avtale vil i løpet av noen uker være på plass, tror Islands regjering.

Forbauset

Det endelige resultatet av avstemningen var natt til søndag ikke klart, og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil derfor ikke kommentere saken ennå. Han vil heller ikke kommentere Grimssons kritikk mot Norge og de andre nordiske landene.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) uttrykker forbauselse over kritikken fra Island.

– Vi står ved våre forpliktelser overfor Island. Vi har hele tiden hatt god kontakt med Islands regjering, og vi ser fram til at Det internasjonale pengefondet får behandlet saken, slik at vi kan foreta neste utbetaling og Island kan fortsette sitt stabiliseringsprogram. På den bakgrunn er jeg forbauset over uttalelsene fra Islands president, sier Johnsen. (ANB-NTB)