I fjor var det bare to søkere til skolen; hittil i år er tallet null! Dersom ikke minst seks søkere melder seg til landets eneste urmakerlinje på Tinius videregående skole i Kongsberg innen 1. mars, er det helt slutt på urmakerutdanningen i Norge. Den må da flagges ut – sannsynligvis til Sverige eller Danmark.

Egentlig er det to søknadsfrister: 1. februar for eldre ungdom, eventuelt voksne som måtte ønske å starte på nytt og 1. mars for såkalte rettighetselever; 16-åringer som søker videreutdannelse rett fra ungdomsskolen.

En ond sirkel

– Vi er inne i en ond sirkel. Rekrutteringsproblemet fører til en forgubbing av faget, sier lederen for Fagurmakerne i Norge, Erik Ødegaard.

Urmakermesteren i Sarpsborg driver selv landets eneste verksted som tilbyr etterutdanning.

– Urmakerrekrutteringen har vært på tilbakegang i hele Europa, men i de fleste andre land har myndighetene forstått alvoret og gjort noe med det. I Sverige oppsto det i fjor et luksusproblem: De fikk 60 søkere til 12 elevplasser ved skolen i Borensberg.

Alle fag i samme skolebås

– Vi urmakere må nok ta selvkritikk for mangelfull markedsføring av et fantastisk interessant fag, men skolebyråkratene må ta skylden for å ha redusert de små håndverksfagenes status ved å presse all utdanning, enten den er allmennfaglig eller håndverksrelatert, inn i samme bås: treårige linjer etter ungdomsskolen, fastslår Erik Ødegaard.

Urmakerfaget starter med Videregående 1 (VG1), som egentlig ikke har noe med faget å gjøre. Deretter er det ett år på urmakerlinja i Kongsberg (VG2) som er en landslinje, etterfulgt av to års læretid i et verksted før svenneprøven kan avlegges.

Kulturarv i fare

– Men i Norge finnes det snart ikke verksteder igjen som tar imot elever. Lærlingsystemet er i praksis ute av faget; så nå må alt baseres på skoleutdanning. Derfor er behovet fem – ikke tre – år, men det har ikke skolemyndighetene skjønt, sier Ødegaard.

– Her er urmakerne i selskap med alle små handverksfag som gullsmeder, gjørtlere, stukkatører, smeder, steinhoggere og kurvmakere. Men vi når ikke fram til byråkratene. De tenker i fastlåste termer og ikke på fagenes behov. Nå må politikerne på banen dersom fagene skal overleve.

På gårdsbygninger, kirketårn og i de tusen hjem finnes det uendelig mange kostbare og kulturhistorisk verdifulle klokker og urverk som krever restaurering og vedlikeholdes.

– Hvem skal ivareta denne kulturarven dersom faget vårt dør ut? spør Ødegaard retorisk. – De fleste kan saktens både snekre og male litt, men urmakerfaget er blant de få du ikke kan tuske med. Til det er behovet for fagkunnskap og kravet til spesialverktøy alt for stort. Dessuten er det en kjensgjerning at den mekaniske klokka på full fart tilbake igjen.

En katastrofe for faget

Han mener ungdommen nå må kjenne sin besøkelsestid og gi seg selv mulighet til å bli kjent med et spennende fag som har tradisjoner 400 år tilbake i tid.

– Dersom skolen på Kongsberg legges ned, vil jeg kalle det en katastrofe, sier Ødegaard og legger til at det allerede er krise:

– I mitt eget verksted er kapasiteten for lengst sprengt. Det tar minst tre år fra en kunde melder sin interesse for å få reparert eller restaurert et urverk, til jeg kan ringe tilbake å gi et konkret tilbud, forteller lederen for Norges fagurmakere. (ANB)