Vi har visst det lenge. Når det gjelder Stortingsvalg, trenger du ikke å lure på om det blir noe av. Politikerne vil minne oss på det, og de mange valgmulighetene i stemmeavlukket vill minne oss på det. Det er enkelt å stemme, men vrient lell. For hva i alle dager skal telle mest og veie tyngst når vi denne ene gangen vært fjerde år hever stemmen. Og leverer den.

Å velge seddel, eventuelt krysse av for din kandidat og putte den i urnen går radig, men er det her valget bør skje? Å velge bør ta tid. Mye står på spill. Og vi kjenner temaene godt, men hva med innholdet?. Skole og barnehage, eldreomsorg, helse, kultur og miljø. Og ikke minst økonomi. Alt handler til syvende og sist om nettopp økonomi.

Men hvor viktig er det å stemme hvis du ikke aner hvem du skal gi din ene? Eller du vet litt om noe, men ikke alt om alle partienes hjertesaker? Og hva hjelper det at du gir den ene stemmen i det hele tatt, når hvem som til slutt styrer landet vårt i så stor grad avhenger av hvem som vil eller klarer å samarbeide?

Saken er at det er nå du har sjansen. Den kommer igjen om fire år, men det er nå du kan heve stemmen i denne omgang. Og demokratisk sett må politikerne høre på deg. Valgresultatet avgjør. De kan love deg alt av olje og grønnere skoger, og du kan velge hva du vil tro på.

En stemme er mer enn en pekepinn på hvilken retning du vil landet vårt og de som styrer det skal ta. Den sier klart i fra at du bryr deg om at den retningen er den riktige eller ikke.

Si ditt. Velg fritt!