Regjeringen vil sette en øvre grense for hvor høy fellesgjelda kan være.

– Jeg synes det er forkastelig og kynisk å spekulere i det som er det aller viktigste for folk å skaffe seg. Det er kanskje den største investeringen folk gjør, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NTB.

Fredag ettermiddag la hun fram en rekke forslag med mål om å få slutt på spekulasjon i lavinnskuddsboliger. Enkelte boliger er blitt solgt med så å si 100 prosent fellesgjeld, andre med ekstremt lave innskudd og tilsvarende høy fellesgjeld. Resultatet er i mange tilfeller blitt sterk økning i husleia på svært kort tid. Unge boligkjøpere har vært hardest rammet.

Skjerper reglene

– Vi skjerper nå reglene for markedsføring av leiligheter ved å lovfeste krav om at totalkostnadene og forventet kostnadsutvikling i årene framover skal komme tydeligere fram. I tillegg skal vi sette en nedre grense på mellom 10 og 20 prosent for egenfinansiering, sier Kleppa.

Det blir også foreslått å sette andelen Husbanken har lov til å gå inn i borettslagsprosjekter med til 80 prosent. Husbanken har i dag finansiert hele fellesgjelda til to borettslag - lag som senere har kommet i alvorlige økonomiske problemer.

Det vil regjeringen forhindre skal skje igjen.

Vil tilby sikring

– Vi har satt ned et utvalg som skal vurdere sikringsordninger mot husleietap. Arbeidet skal også munne ut i et forslag om hvordan man kan tilby en sikringsordning til borettslag som i dag ikke er omfattet av en slik ordning, sier politisk rådgiver Lars Erik Bartnes (Sp).

Hensikten med sikringsordningen er at gjenværende beboere ikke blir påført ytterligere kostnader hvis en eller flere ikke klarer å betjene sin del av fellesutgiftene.

De foreslåtte lovendringene kommer trolig ikke til å bli vedtatt før et godt stykke ut i neste år, ifølge Kleppa.

Nødhjelp

Det fines i dag ingen oversikt hos myndighetene over hvor omfattende problemene knyttet til borettslagsleiligheter med ekstremt lave innskudd er. Derfor har ikke regjeringen noe akutt nødhjelp å gi de som befinner seg i den dypeste fellesgjeldskrisa.

– Først skal vi skaffe oss den oversikten før vi kan sette inn eventuelle akutte tiltak. I mellomtiden vil jeg oppfordre de som har det vanskeligst til å gå til banken sin og vise til Bankklagenemndas vedtak tidligere denne uka, sier Kleppa.

Hun sikter til et vedtak om at banken må slette gjelden til familie på Lillehammer den ikke hadde overholdt frarådingsplikten. Låntakeren ble innvilget et lån som var rundt seks ganger mer enn den årlige inntekten.

Fornøyd, men skeptisk

– Vi mener man skal være forsiktig med å lovregulere andelen fellesgjeld i et borettslag. Det kan ramme lag som for eksempel har kommet over billig tomt å bygge på, sier administrerende i Norske Boligbyggere, Ralph Nordberg, til NTB.

Han er likevel godt fornøyd med tiltakene Kleppa presenterte og gir statsråden ros for å ivareta og hegne om borettslagsmodellen.

– Planen inneholder gode tiltak, og jeg er fornøyd med at utvalget har fulgt flere av forslagene fra forbrukerorganisasjonene. Det er imidlertid viktig at det ikke blir med dette. Vi må forhindre at det konstrueres og selges slike kamuflerte gjeldsbomber i fremtiden, og de som har havnet i uføret bør få hjelp, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (ANB-NTB)