Punkt 1. MARITANGEN - REGULERINGSPLAN

Laksa Vel argumenterte i 2007 i forbindelse med kommuneplanutkastet for hvorfor vi mener overnevnte område fortsatt bør være et lokalt friområde og ikke et regionalt friområde.

Når man våren 2011 ønsker å lage en reguleringsplan for området som vil gi grunnlag for etterfølgende statlig grunnerverv/opparbeidelse, mener vi dette baseres på bristende innsikt og forståelse for de miljøbelastninger en slik opparbeidelse vil medføre i området.

Miljøverndepartementet har dessuten gitt et klart inntrykk av at det er andre kommuner langs Oslofjorden som har langt færre regionale friområder enn Vestby kommune. Det kan derfor stilles spørsmål ved om Vestby kommune vil prioriteres når det gjelder grunnerverv/opparbeidelse. Vi forstår derfor ikke hensikten med en reguleringsplan, og argumenterer derfor på nytt mot en slik plan.

I det følgende vil vi gjenta og supplere vår begrunnelse fordi vi mener denne saken har stor viktighet for så vel Sons fastboende som for hytteeierne på Laksa.

a) I rådmannens opprinnelige forslag mente man at dyrket mark burde inngå i frilufts-områdets oppholdsareal. Vi frykter det betyr asfaltering av området slik at det blir en parkeringsplass. Velforeningen setter seg sterkt i mot dette, fordi det vil forringe kulturlandskapet i vesentlig grad. Det er så mange friområder i kommunen, f eks Emmerstadbukten, Krokstrand, Kjøvangen og Son badestrand med store parkerings-plasser at det burde være fullstendig unødvendig med en parkeringsplass på et så idyllisk område som Maritangen/Laksa gård. Dersom det dyrkete området ikke skal benyttes til parkeringsplass finnes det ingen andre egnede områder i nærheten uten at man foretar store inngrep i naturen.

b) Vi gjør oppmerksom på at med tanke på alle de fortidsminner som er oppdaget i Sons-området bør det ikke snues en stein før Laksa området er skikkelig kartlagt av profe-sjonelle arkeologer. Både på Labo- og Kolåsområdet har man funnet graver fra viking-tiden, og i henhold til Fylkesmannens kontor er det er ikke usannsynlig at slike også kan være på Laksa.

c) Velforeningen gjør også oppmerksom på at anlegging av bl a en større parkeringsplass og asfaltert tilkjørselsvei kan komme i konflikt med RPR for Oslofjordens intensjoner. Hensikten med Oslofjordprosjektet – De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden er bl a:

”å sikre en miljømessig forsvarlig forvaltning av de spesielle verdiene i området. Disse er bl a et godt naturgrunnlag, særlig naturressurser som blir eller kan bli utnyttet i næring, og en rik kulturhistorisk fortid vist i verdifulle kulturland-skaper og kulturminner for øvrig.”

Klarere kan det vel neppe sies. Til orientering drives så vel jordene som skogen rundt Laksa gård i profesjonell næringssammenheng. Dersom man utvider og asfalterer veien vil det rike kulturlandskapet og kulturminnene langs veien gå tapt.

d) Velforeningen er enig i at campingplassen bør legges ut til friområde. Dersom kommunen ikke har midler til å erhverve dette området kan man enten foreta et make-skifte med grunneier eller leie området av samme grunneier. Det vil bli et flott bade-, fiske,- tur- og rekreasjonsområde for mange. Dessuten vil det, for alle som kommer sjøveien til Son virke langt mer innbydende å se et område med kun naturlig vegeta-sjon i stedet for campingvogner og brygger som er ulovlig bygget langs land. På dette området kan det også være naturlig å sette opp noen toaletter, som kan benyttes av dem som bruker området.

e) Vi hevdet ved de to forrige høringsrundene, og gjør det også denne gang at det evt vil være helt unødvendig å ekspropriere deler av familien Stadheim/Qvale/Melsoms hytteeiendom. Friområdet vil inkl campingplassen, bli så stort at det vil være plass nok for alle som måtte ønske å benytte området.

f) Friområdet på Laksa benyttes i dag av langt flere enn oss som holder til på Laksa. Det er et yndet sted å oppholde seg særlig for småbarnsforeldre fra Son og omegn. Det kulturlandskapet som eksisterer på Maritangen i dag er enkelt og naturlig, og en rekke små og store dyr, fugler og insekter har tilholdssted i blomsterengen, sivet og åkrene rundt området. Dette er viktig å bevare, ikke minst for den oppvoksende generasjonen. Ved enkle grep kan man rydde området noe slik at det blir en bedre strand og flere steder hvor små og store kan tilbringe dagen uten at det skal gå på bekostning av miljøet og kulturlandskapet.

g) Vi gjentar at Laksaveien er en privat grusvei med enkel standard, hvilket innebærer at hastigheten på kjøretøyene er lav. Heldigvis respekterer de fleste dette, og kommer derfor enten gående eller syklende. Noen ganske få parkerer sine biler nær felles-stranden. En bedre måte å løse parkeringsspørsmålet på er å benytte golfbanens parkeringsplass som utgangspunkt for turer i området.

Mange av medlemmenes hytter er bygget svært nær veien, og vil derfor bli sterkt berørt av en bredere asfaltert vei. Laksaveien er en smal vei, hvor man i tilfelle må fjerne fjellknauser eller faktisk fjerne en hytte for å kunne utvide veien. All erfaring viser dessuten at der hvor veiene blir bredere og asfaltert kjører de fleste med høyere hastighet.

Vi ser derfor ingen grunn til at området skal gjøres til et regionalt friområde når det fungerer så bra som et lokalt friområde. Det er, som tidligere nevnt, mange regionale friområder i kommunen, og langt fra alle benyttes i fullt monn.

Punkt 2 SMÅBÅTHAVN VED STAVNESKILEN – NY BØYEHAVN

Vi registrerer med glede at rådmannen ikke går inn for Havnekomiteéns forslag om å etablere 185 nye båtplasser med tre flytebrygger og en bølgebryter i Stavneskilen. Men når vi samtidig leser at Formannskapet i møte den 2. mars 2009 ber om innspill basert på en vesentlig større utbygging av båtplasser slik Havnekomiteén foreslo høsten 2008, vitner dette om at Formannskapet ikke forstår eller har satt seg inn i hvilke konsekvenser dette vil få på en rekke områder.

Det er derfor rimelig å anta at Formannskapet og rådmannen har ganske forskjellige oppfatninger av størrelsen på en eventuell båthavn. Rådmannen foreslår en bølgebryter på inntil 120 meter med båtplasser på innsiden og en flytebrygge på inntil 90 meter ved kaianlegget sydvest i Stavneskilen. Dette vil etter sigende kunne gi ca 40 nye plasser. Det hevdes at en slik løsning ikke vil komme i konflikt med den delen av kilen som er avsatt til naturvernområde.

Vi vil i det følgende argumentere mot enhver form for båthavn i Stavneskilen:

a) Det medfører ikke riktighet at en slik båthavn ikke vil komme i konflikt med natur-

vernområdet. Det meste av kilen på vestsiden av Kolåsskjæret er båndlagt naturvern-område med status bevaring. Grensen for verneområdet går litt innenfor garntørka. I henhold til Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling skal det mye til for å foreta en grensejustering som i dette tilfelle vil berøre både fiske- og fuglelivet i kilen. Området ble vernet for få år siden, og det vitner om mangel på langsiktighet og forutsigbarhet i miljø- og naturvernsammenheng når kommunen i det hele tatt kan komme med et slikt forslag. Det virker dessuten som man totalt har sett bort fra hvilken økt forurensning 40 eller flere nye båter vil bringe til kilen. Bensin,- diesel- og oljesøl vil garantert vanskeliggjøre levevilkårene for så vel fugl som fisk, og bidra til langt dårligere vannkvalitet for brukerne av kilen.

b) Vi gjør også oppmerksom på at i henhold til Fylkesmannens fiskeriforvalter ble det så sent som i 2007 foretatt en telling av laks og sjøørret i Stavnesbekken og Hølenselven. Begge steder er yngelførende, og nok en båthavn vil forringe oppvekstmulighetene for yngelen.

c) Likeledes er det i henhold til samme forvalter rimelig å anta at mudderbankene innerst i kilen er oppvekstområder for ålyngel. Den delen av den eksisterende opplagsplassen for båter som i sin tid ble anlagt ulovlig har også bidratt til at disse oppvekstområdene er desimert. Ål er en sterkt truet art og det er derfor av stor viktighet at slike oppvekst-områder, som det for øvrig er få igjen av i Oslofjorden, beskyttes og vernes om.

d) Vi viser også til Fiskeridirektoratets høringsuttalelse i forbindelse med kommune-planens forslag i 2007 om båthavn på Maritangen, hvor direktoratet varslet innsigelser mot det forslaget. Rådmannens forslag denne gang om en bølgebryter på 120 m, som er tenkt å ligge på skrå litt innenfor garntørka over mot Laksalandet, vil etter direktoratets syn gå direkte inn i kaste/-låssettingsplassene/-fiskeriområdet. Det vil etter sigende Fiskeridirektoratet neppe kunne akseptere. Fordi om en slik plass ikke brukes hvert år er det få slike plasser igjen og denne spesielle plassen benyttes også av fiskere fra Vestlandet. Rådmannen mener at det ikke er noe som tilsier at brislingfisket vil komme tilbake til Oslofjorden. Fiskeridirektoratet hevder derimot at store variasjoner innen brislingfisket har forekommet gjennom alle tider, og at man derfor ønsker å opprettholde denne spesielle plassen. Det er derfor svært usikkert om kommunen vil få anledning til en omregulering av området slik rådmannen foreslår under punktet 1.4 ”Maritangen”.

e) Likeledes gjør vi oppmerksom på at dersom bøyehavnen og bølgebryteren skulle plasseres slik kartet viser vil det være omtrent umulig for barn og ungdom å seile i det aktuelle området. Hver vår er det seilskole nettopp syd for garntørka. Dette er et mer beskyttet seilområde for nybegynnere, og tilbudene ellers i kilen er begrenset pga gjestebryggene og til dels mye vind utenfor disse.

f) I tillegg vil det bli vesentlig vanskeligere om ikke umulig for hobbyfiskerne å fiske i området syd for garntørka. Gjennom mange år og frem til i dag er dette området blitt benyttet av hobbyfiskere. Denne målgruppen har selvfølgelig ingen mindre rett til å benytte Sonskilen enn andre sjøfarende selv om den ikke har et eget talerør.

g) Vi gjør også oppmerksom på at det innerst i kilen vokser humle. I Norge finnes det en sommerfugl som heter Humlevikler (Grapholita discretana), og som kun er funnet i sivet i Stavneskilen. Den er ikke bare sjelden i Norge, men i hele Skandinavia. I forbindelse med utbyggingen av golfbanen var man redd for at arten, som er klassifisert som ”kritisk truet” i rødlisten, ville forsvinne fra området. Ytterligere forurensning av sjøen, luften og med langt mer støy vil faren for utrydding av arten også hos oss være svært stor.

h) Vi gjentar for øvrig vårt tidligere krav om at kommunen må pålegge Sonskilen Båt-havn å fjerne den fyllmassen som skled ut i sjøen ved anlegging av lagringsplassen for båter, og som siden er blitt liggende til ulempe for så vel fisk (se overnevnte om ålens oppvekstområde) og fugl som mennesker. Det var en klar forutsetning da Sonskilen Båthavn i sin tid skulle utvides at utbyggeren var ansvarlig for å fjerne utglidningen og sette området tilbake til opprinnelig stand. Dette er ikke blitt gjort og heller ikke fulgt opp av kommunen. Utglidningen ligger midt i naturvernområdet og kommunen bør derfor i tillegg pålegge Sonskilen Båthavn å forskjønne området mot sjøen med gress og busker, og fjerne den skjemmende flytebryggen som stikker ut vest for garntørka.

i) Rådmannen sier selv under punktet 1.4 ”Naturvern” at økt kapasitet gir økt støy, for-urensing og trafikk på sjøen. Av estetiske årsaker anbefaler man ikke ytterligere ut-videlser enn det man foreslår. En bølgebryter på 120 m vil ikke på noen måte bli ansett som estetisk forskjønnende av verken Son eller vannspeilet. Den vil være noe av det første man ser når man kommer inn i kilen og vil virke svært skjemmende. I tillegg vil den virke som en mottaker av alt søppel som flyter i sjøen.

Laksa Velforening mener det nå er tilstrekkelig med båtplasser i Sonskilen. Det skal ikke og må ikke være Vestby kommunes oppgave å sørge for at alle som ønsker det skal få båtplass. Vi vet at det kommer mange båtplasser i Brevik og at det blir flere båtplasser utenfor hotellet. Det er langt viktigere at Vestby kommune ivaretar de skjøre naturressursene vi har i strandsonen og i sjøen for de kommende genera-sjonene, og forskjønner dem for de eksisterende generasjonene. Dét vil vitne om langsiktighet og klokskap i beslutningssammenheng.

Punkt 3 VANN- OG AVLØPSLØSNINGER FOR HYTTENE

Velforeningen er ikke fornøyd med de utslippsforhold som kommunen tillater. Pr i dag slippes gråvann direkte ut i naturen fordi det ikke er tillatt å ha tette tanker som kan tømmes. Tette tanker vil ikke nødvendigvis være den beste løsningen hos oss fordi mange hytter ligger på fjell og nedgraving av tanker vil stedvis være umulig. Laksa Velforening ønsker derfor å spørre sine medlemmer om de ønsker at vi, på samme måte som Kjøvangen, skal etablere vårt eget vann/avløpssystem med tilknytning til det kommunale systemet. Vi håper kommunen vil se med velvilje på dette initiativet på samme måte som kommunen har gjort i forhold til initiativet i Kjøvangen.

Punkt 4 FRILUFTSLIV – MARKAGRENSE

Vi ser svært positivt på at kommunen vil vurdere et samarbeid med Follokommunene om utredning av behovet for innføring av markagrenser. Vi har tidligere hevdet at den delen av Laksa som ikke er bebygget bør innlemmes i Follomarka. På den måten vil vi i overskuelig fremtid ha visshet og klarhet i at dette er et område som ikke kan bebygges, utnyttes til annet næringsformål enn drift av jord og skog, eller komme i konflikt med verning av natur- og miljøinteressene i tråd med RPR for Oslofjorden. Først da kan vi unngå at de overnevnte temaene blir gjenstand for ny debatt ved neste korsvei.

Punkt 5 TRAFIKK/PARKERING/RENHOLD

Laksa Vel er enig i trafikkbegrensende tiltak i Son om sommeren, men håper at man sommeren 2009 forsøksvis kan klare seg med gjennomkjøring forbudt skilt. Vi har tro på at de fleste vil respektere dette. Dersom gjennomkjøring blir forbudt mener vi at man samtidig kan fjerne de stolpene som står på torvet og i dag hindrer innkjøring. Disse vil ikke lenger ha en misjon og bidrar til at torvet virker ”trangere” og mindre gjestfritt. Det samme gjelder stolpene som står utenfor museet.

Fjerning av parkometre i området vil også være naturlig og ønskelig. Det er heller ingen logisk grunn til at det skal være parkometre i dette området på vinterstid.

Parkering på Ørajordet, Son Havn Nord, Kiwi og ved den gamle ”saga” bør dekke behovet for korttidsparkering i sommerhalvåret.

For øvrig gjør vi oppmerksom på at det i fjor kun var én resirkuleringsstasjon i Son. Den var plassert på parkeringsplassen ved Son badestrand. Dersom det blir forbudt å kjøre gjennom Son, vil alle som kommer fra nord forurense mer ved å kjøre rundt for å levere plast, papir og flasker enn å putte det i egen søppelkasse. Vi ber derfor om at det etableres en slik stasjon ved Son Havn nord slik det var før området ble bebygget.

Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet og ser frem til et Son som blir enda vakrere, frodigere og mer miljøvennlig i årene som kommer, og ikke minst bærer preg av så vel byråkratenes som politikernes evne til langsiktig og helhetlig tenkning.