Omleggingen av de europeiske landenes kraftforsyning og energibruk skal ikke forutsette store teknologiske nyvinninger.

Endringene antas dessuten å være forenlige med en økning av livskvaliteten til landenes innbyggere, kommer det fram i en ny rapport.

– De nåværende politiske forslagene er ikke ambisiøse nok. Det vi trenger, er en dristig forandring av politikken og europeiske politikere som viser besluttsomhet, sier Magda Stoczkiewicz, Europa-direktør i miljøorganisasjonen Friends of the Earth.

Forskere fra Stockholm Environment Institute har utarbeidet rapporten i samarbeid med Friends of the Earth, som er moderorganisasjonen til Norges Naturvernforbund.

Dobler 2020-målet

I tillegg til at de lanserer et radikalt utslippsmål for 2050, mener forfatterne av rapporten at det vil være mulig å doble EUs mål om utslippskutt for 2020.

Det betyr en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent i stedet for 20.

Ved hjelp av modellberegninger beskriver forskerne hvordan utslippskuttene kan foregå ved hjelp av en svært kraftig bedring av energieffektiviteten, utfasing av fossilt brensel og en dramatisk omlegging til fornybare energikilder.

I tillegg er europeerne nødt til å legge om livsstilen. Det innebærer en kraftig økning i bruken av offentlig transport. Mens 75 prosent av alle reiser skjedde med bil i 2005, må andelen senkes til 43 prosent i 2050.

Må skje raskt

– Forandringene må skje i et omfang og tempo som kan virke avskrekkende, og de vil kreve en mobilisering av de europeiske økonomiene. Men den potensielle kostnaden ved å ikke gjøre noe er så høy at det vil være en langt mer usannsynlig og farlig vei for Europa, sier Charles Heaps, som har ledet arbeidet med rapporten.

Prisen for de kraftige utslippskuttene er beregnet til 2 prosent av EUs samlede diskonterte bruttonasjonalprodukt i perioden fram til 2020. Det tilsvarer en daglig utgift på 2 euro, eller 17 kroner, per EU-borger.

Utviklingsland

Rapporten understreker at utslippskutt i Europa ikke er nok til å unngå risikoen for farlige klimaendringer. Derfor må de rike landene hjelpe utviklingsland med både å kutte utslipp og tilpasse seg forandringer i klimaet.

EUs bidrag til denne omstillingen bør ligge på mellom 1.270 milliarder og 3.800 milliarder kroner i året innen 2020.

Det tilsvarer mindre enn 25 kroner per dag per innbygger. Den samlede daglige utgiften for utslippskutt og bidrag til fattige land kan dermed bli på opptil 40 kroner per EU-borger. (ANB-NTB)