Gå til sidens hovedinnhold

83 barn med tapt skolegang er 83 for mye

Leserbrev skrevet av Louise Brunborg-Næss, gruppeleder i Vestby MDG.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Skoleangst», «skolevegring», «ufrivillig fravær», «udokumentert fravær» – ulike begreper som forsøker å favne et sammensatt problem: barn i barne- og ungdomsskolealder som ikke går på skolen. Fordi de ikke klarer.

Vi i Vestby MDG er dypt bekymret for de barna som av ulike årsaker har mye skolefravær. Skolefravær gir kunnskapshull og sosial isolasjon og kan føre til store utfordringer med å fungere i samfunnet både på kort og lang sikt, samtidig som det ofte er det alvorlige underliggende problemer som gjør at elevene det gjelder ikke kommer seg på skolen.

Vi vet ikke nok om disse barna, annet enn at de ikke har det bra, og at familiene deres sliter seg ut i forsøket på å hjelpe. Jeg har den siste tiden hørt ulike fortellinger om skolefravær – felles for alle er at årsakene er sammensatte og at situasjonen for både barn og familie er fortvilende. Vi mangler en nasjonal kartlegging av fravær i grunnskolen, og her i Vestby har vi politikere heller ikke visst noe om hvor omfattende problemet er. I kommunestyret mandag 1. mars spurte jeg derfor ordfører om status her i kommunen: hvor mange barn har hatt mer enn 4 ukers fravær de siste tre årene, og hva gjør kommunen for å hjelpe barna og familiene deres?

Svaret fra ordfører var trist, men ga også grunn til håp: i årene 2017–2020 har 83 ulike elever i barne- eller ungdomsskolealder vært borte fra skolen i mer enn fire uker uten at det skyldes «vanlig» sykdomsfravær. Noen av disse har hatt fravær en periode, men har klart å komme seg tilbake på skolen igjen, mens andre fortsatt etter flere skoleår har utfordringer med å delta i den vanlige skolehverdagen.

Bak disse tallene skjuler det seg mange ulike skjebner, men felles for alle er at det handler om barn og ungdommer som sliter med å mestre hverdagen. 83 barn er 83 for mye, og noe vi politikere ikke kan slå oss til ro med. Derfor er jeg glad for at ordfører i sitt svar forteller at kommuneadministrasjonen har tatt initiativ til et samarbeid på tvers av kommunens fagområder for tidlig innsats for barn og ungdom som sliter – med fokus på å se hele barnet. Jeg har tro på at dette er riktig vei å gå for å hjelpe barna det gjelder: hjelpetiltak på tvers av fagområder, i tett dialog med både skole og familie. Dette bekreftes også av forskningen.

Vi kommer til å følge den tverrfaglige innsatsen med interesse, og jeg forventer at de andre partiene støtter opp om en styrkning av ressursene til dette arbeidet. Målet vårt må være at absolutt alle barn i kommunen får ta del i en trygg skolehverdag hvor de kan oppleve læring og mestring.

Les også

Sønnen klarer ikke gå på skolen som normalt: – Man blir bare mer og mer isolert

Les også

Skolesjefen: – Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle, og det må vi gjøre noe med

Kommentarer til denne saken