Hvorfor ikke sende pasienter med drosje hvis det er billigst?

Av
DEL

LeserbrevPå NRKs sider i dag leste jeg om en mor og hennes to barn som skulle reise fra sitt hjem i Mehamn til Karasjok for konsultasjon hos spesialisthelsetjenesten. Den raskeste og billigste reisemåtene var 4 timer med drosje direkte til Karasjok. Men fordi det ikke forelå noen medisinske grunner til at de kunne sendes med drosje, måtte de reise med fly Mehamn-Vadsø, fly Vadsø-Tromsø, fly Tromsø-Lakselv og buss Lakselv-Karasjok. Returreisen foregikk med buss til Lakselv, fly til Tromsø og fly innom Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg og til Mehamn. I tillegg kom to overnattinger på hotell. Drosje ville ha kostet ca 12 000 kroner. Flybillettene kostet det dobbelte, pluss hotellovernattinger. Reisetiden ble unødvendig lang, spesielt for en som har med seg to barn. Regelverket tillater ikke bruk av drosje hvis det ikke er medisinske grunner som tilsier at det er nødvendig. 

For transporter i f.eks. Oslo-området er trikk, buss og bane mye billigere enn drosje, og da forstår jeg at kollektivtrafikk er å foretrekke. Men Norge er mye mer enn Ruters takstområde. Det er på tide at regelverket utformes slik at man kan bruke sunt bondevett i enkelte situasjoner. Ikke bare hadde det vært billigere å sende en mor med to barn med drosje mellom Mehamn og Karasjok, men hun hadde sannsynligvis sluppet å overnatte på hotell og kunne kanskje reist fram og tilbake på dagen. Hvis hun er i arbeid, kunne det spart et par arbeidsdager som ellers ville gått tapt. 

Såkalt «offentlig fattigdom» har vært et flittig brukt begrep når offentlige budsjetter ikke har strukket til for oppgaver som det offentlige skal utføre. Når det offentlige har råd til å sløse på den måten, å påtvinge folk en reiserute som er minst dobbelt så dyr som drosje, da skal ingen komme og fortelle meg om såkalt «offentlig fattigdom». 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags