I Vestby Avis kunne vi 6. juni lese om Arild Forsberg. Arild måtte amputere beinet etter en ulykke, bor på Kjenn, har egen bolig og egen tomt. Boligen er tilrettelagt med trappeheiser og lignende, men livet hadde vært fryktelig mye enklere for Arild dersom han hadde hatt alt på en flate.

Det vil også Arild ha. Han har tomta til det. Har stor nok tomt til å kunne fradele en del, salget av dagens bolig vil da bli tilstrekkelig til å finansiere en ny bolig, over ett plan, tilrettelagt for Arild, på den fradelte tomta. Livet hadde blitt mye enklere.

Men et enklere liv skal ikke Arild sånn umiddelbart få. Kommunen setter nemlig foten ned. For å få fradelt og bygget ny bolig, så krever det reguleringsendring. Det svarer kommunen etter sigende at er uaktuelt. Det kan søkes dispensasjon, men det har kommunen i skriftlig form meddelt at ikke kan forventes innvilget.

I planutvalgets møte den 31. mai har administrasjonen en informasjonssak om delegerte vedtak. Hele 15 dispensasjoner er innvilget av administrasjonen. Utvalget selv har vedtak lange som bøker. Vi har eksempelvis sett utvalget vedta at det er bygget utedoer for 60 år siden på eiendommer, men det er en avsporing. Utvalget selv har i samme møte innvilget ytterligere to dispensasjoner, slik at 17 dispensasjoner kom på bordet i dette møtet.

Med såpass mange dispensasjoner på ett møte, kan det enten tyde på at regelverket er for rigid, eller at noen ikke ønsker å forholde seg til det vedtatte regelverk. Vi heller nok mot det første.

Det bør være opplagt at kommunen eksisterer for å gjøre livet enklere for folk. Arild mener å ha fått beskjed om at mye av problemet ligger i at kommunen ikke har nok saksbehandlere. Det kan vanskelig medføre riktighet. At kommunen ikke setter av ressurser til å hjelpe våre innbyggere kan vanskelig være årsaken, så derfor tillater jeg meg å stille ordføreren følgende spørsmål:

1. Hva kan være årsaken til at vi fortsatt hører klager over et rigid og vanskelig byråkrati på dette området?

2. For å bruke Arilds sak som eksempel: Er ordføreren enig i at dette helt unødvendig blir å gjøre livet vanskeligere for folk?

3.Hva kan vi gjøre for å bedre denne situasjonen?

4. Er ordføreren villig til å medvirke til at vi gjør livet enklere for folk gjennom forenklinger på dette området?