Det er et tilsynelatende paradoks at Sv og styringsflertallet er mer opptatt av å analysere min politiske fortid enn å adressere de reelle utfordringene vi har med elevenes psykososiale skolemiljø. Leserinnlegget til SVs Kjell Meek anser jeg som en ren avsporing. For meg handler det om å sette elevene først, ikke systemet.

Vestby kommune bryter aktivitetsplikten

1. august 2017 trådte et nytt regelverk om elevenes psykososiale skolemiljø i kraft. Et nytt kapittel om elevenes sitt skolemiljø ble innført i opplæringsloven. Denne innføringen medførte til at håndhevingsmyndigheten ble flyttet fra rektorene til statsforvalteren. Hensikten med denne endringen var at man skulle ivareta elvenes rettigheter på en tryggere og bedre måte. I perioden 2017-2020 har statsforvalteren ved 4 anledninger konkludert med at skolene ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb med å sikre et godt og trygt skolemiljø for elevene som har klaget.

Det er derfor rimelig å forvente av skoleeier at man gjør systematiske endringer i hvordan man utfører aktivitetsplikten sin på de ulike skolene når man blir vurdert av statsforvalteren. Jeg vedgår at feil kan gjøres, men jeg forventer man lærer av manglene og retter opp, slik at man unngår flere slike mobbesaker. En slik forventning er berettiget.

Det siste elever og foreldre vil vite er at mobbetallene i 2018 og 2019 var lave. Slike forklaringer er å kategorisere som bagatelliseringer og bortforklaringer. Foreldre og elever blir ikke tryggere av slikt, snarere tvert imot.

Foreldres og elevers beskrivelse av skolemiljøet er ikke sammenfallende med kommunens

Den siste tiden jeg har blitt kontaktet av mange foreldre. Enkelte foreldre har flyttet barna sine til andre skoler. Noen andre foreldre forteller at barna sliter med skolevegring. Deres historier er rystende, og ingen foreldre og barn fortjener å gå i gjennom noe slikt. Med bevissthet over de høye mobbetallene vi har i kommunen, samt foreldres beskrivelse av mobbingen og systemet, fremstår svarene jeg har fått av kommunen om skolemiljø som lite begripelige.

I mitt svar fra kommunen får jeg vite at vi har et tilfredsstillende kvalitet- og avvikssystem og at elevrådene og FAU blir involvert i skolemiljøarbeidet.

Kommunen medgir videre at det fokuseres på elevenes subjektive følelse i 9A-saker. Det leder meg til følgende spørsmål; hvorfor er tallene så høye?

Foreløpig har politikerne fått i svar at tiltak er forsvunnet i koronatiltak og utfordrende årskull. Forklaringene henger ikke på greip for. I påvente av nye resultater fra elevundersøkelsen er Høyre opptatt av å finne ut hvordan vi i utgangspunktet havnet i den situasjonen vi befinner oss i. Selv om det er blitt satt inn tiltak, mener Høyre at det er relevant å finne ut av hva de bakenforliggende årsakene til de høye mobbetallene i Vestbyskolen.

Vi har en nullvisjon mot mobbing, og for at denne visjonen skal ha noe substans, må vi få kjennskap til hva de reelle utfordringene er. Dersom SV mener at dette er å kalle frustrasjon, så kan jeg minne dem på at dette er å ta politisk ansvar.

Om SV og det resterende styringsflertallet ikke ønsker å ta dette ansvaret, så kan de gledelig gi fra seg ordførervervet og det politiske ansvaret til Høyre, MDG og Frp. For det er nemlig disse partiene som har forstått hvilket ansvar de har etter opplæringsloven.

Les også

Organisering betyr noe - også i Vestby

Les også

Mobbetallene i Vestby kan ikke lenger bagatelliseres eller bortforklares

Les også

Nulltoleranse mot mobbing i Vestbyskolen