Nå annonserer en av Norges største byggherrer, BaneNor, at de må utsette åpningen av dobbeltsporet gjennom Moss til 2030. Årsaken er usikkerhet og farer med kvikkleire og grunnforhold. Ny kunnskap om grunnforhold får store konsekvenser og omfattende tiltak må til for å stabilisere grunnen i området. Først da vil sikkerheten som gjelder et mye større område enn prosjektet bli ivaretatt. BaneNor tar sitt samfunnsansvar. Noe er i ferd med å skje i det geotekniske fagmiljøet og regelverket.

Fagmiljøet har i lengre tid varslet om utilstrekkelig kunnskap og stor fare ved utbygginger der det er kvikkleire og usikre grunnforhold.

Sett i sammenheng med hvilke planer som det strebes etter å få gjennomslag for på Ørajordet i Son, hva som skjedde på Ask i Gjerdrum er det også grunn til å stille seg noen spørsmål.

Bekymringen som brer seg er, hvorfor Ørajordet-prosjektet i det hele tatt er videre i planbehandlingen til politikerne i Vestby.

Først vil vi påpeke at regelverk og kravene til utredning av skredfare i kvikkleireområder vil bli skjerpet med virkning fra 2024 som en følge av påtrykk fra et ledende geoteknisk fagmiljø (NGI). Årsaken til skjerping av krav og regelverk er som en følge av erfaring og ny kunnskap som er kommet etter blant annet kvikkleirekatastrofen på Gjerdrum der mange liv og store materielle verdier gikk tapt.

Gjerdrumutvalget har utarbeidet en rapport, NOU 2022:3 På trygg grunn, som særlig tar inn årsakene til katastrofen og er en del av underlaget som regjeringen vil benytte i sin gjennomgang og endringer av reguleringer som gjelder både flom og skredområder i 2024.

Katastrofen på Gjerdrum lot seg materialisere fordi sammensatte og kritiske geotekniske faktorer og følger ikke ble vurdert, kontrollert og revidert tilfredsstillende. Det faglige og rådgivende geotekniske selskap NGI og kommunen klarte ikke å risikovurdere farene som lå til grunn og feilet på en nesten utilgivelig måte. Planvedtak, regulering, prosjektering og endelig utbygging for Gjerdrum området er en katastrofe som ikke bare kan feies under teppet. Særlig er det grunn til å åpne øynene når et større faglig geoteknisk miljø har stilt seg kritisk til utbygginger og endringer av områder som er tilsvarende Gjerdrum. Det er flere likheter ved prosjektet på Gjerdrum og Ørajordet, og det som er sikkert er at katastrofen på Gjerdrum kunne ha vært unngått. Etterpåklokskap er derimot noe vi ikke har råd til i denne sammenheng.

Det som også er sikkert er at risiko ved utbygging av områder som Ørajordet i likhet med Gjerdrum, er at det er svært komplisert å vurdere et skredområde, beregne kvikkleirens stabilitet og tilstand som følge av påvirkninger fra en utbygging eller andre miljøendringer. I tillegg er det avdekket at det er større farer ved kvikkleiresoner enn det tidligere har vært kunnskap om. Dette dreier seg særlig om utstrekningen og omfanget av inngrepet i miljøet, jordstyrke, og geologiske endringer og hva som skjer over tid. Kort sagt kvikkleire og skredområder i tilknytning til slike soner må utredes eksplisitt og sammenstilles sett i sammenheng med nye metoder for de vurderinger som gjøres, og så håndteres med høyest mulig varsomhet eller unngås. Når raset har gått står det som regel svært lite tilbake. Er det der vi er nå?

Dagens teori og praksis for håndtering av skredfare og kvikkleiresoner viser seg å være mangelfulle og beheftet med usikkerhet. Det er all grunn til å si at alle røde lys blinker. Kan kommunen garantere for at den har stilt riktige krav i forhold til skredfare og kvikkleire i sin utredning på planstadiet og behandling av tiltaket? Har kommunen og politikerne tatt hensyn til det som fremgår av nye geotekniske innspill og kunnskap, vurderinger, sikkerhet, sårbarhet og gjort seg kjent med alle faktum i saken, før vedtak blir fattet? Har kommunen latt være å ta til følge de mangler ved geotekniske utredninger, metoder og kompetanse og sånn sett hatt et lite tilfredsstillende grunnlag for vurderinger av skredfaren på Ørajordet? Bør kommunen avvente planer om utbygging på kvikkleire til Regjeringens behandling nye krav og regler i 2024?

Det er på det rene at prosjektet på Ørajordet ikke er et tiltak som vil bli modent for realisering. Utover det som er sagt som er det kommet flere innspill angående andre kritiske negative faktorer som vedrører matjord, samferdsel, friluftsliv, avsatt til boligreserve, bærekraft og miljø.

Det er valg om noen dager. Viktige beslutninger for Son og fremtiden ligger hos de som nå blir valgt inn i kommunestyret. Partiene som har gjort det klart at de er imot utbyggingen er Sp, MDG, SV, Frp Venstre og Bygdelista. Vær en god medborger og stem frem de som velger trygghet, bevaring og en bærekraftig fremtid for Son.