Gå til sidens hovedinnhold

Det trengs bedre lover for å regulere skogbruket i mer miljøvennlig retning

Leserbrev skrevet av Trygve Olsen, kommunestyrerepresentant Vestby MDG.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Miljøpartiet de Grønne sier ja til skogsdrift – men på naturens premisser.

I disse dager hogges det massivt i to av kommunens mest populære friluftsområder, Grevlingen og Deør. Flatehogsten som drives er ødeleggende for naturen og for turområdene til Sons befolkning. Miljøpartiet De Grønne vil innføre tiltak som gjør det attraktivt for skogeiere å drive mer naturvennlig. Dessuten mener vi det burde være en selvfølge at bestemmelsene om at dyr og fugler er fredet i hekke- og yngletiden også skal gjelde skogbruket.

Skogen er leveområde for de fleste av artene våre og viktig for friluftsliv og avkobling. Samtidig er skogen en viktig fornybar ressurs som kan og bør utnyttes klokt og bærekraftig. Grunneier og entreprenør i de aktuelle områdene følger reglene som gjelder, men hogsten oppfattes likevel av mange som et voldsomt inngrep i de viktigste turområdene for Sons befolkning.

Vi har full forståelse for at de som eier skogen må få drive hogst for å hente inntekter. Like fullt er det ikke til å unngå at hugging av skog påvirker natur og landskap. Flathogst gir en helt annen opplevelse for oss som bruker skogen, og det endrer skogens økosystem. Fugler, dyr og insekter mister hjemmene sine. Hogst i hekke- og yngletiden gjør større skade for skogens beboere enn hogst på vinterstid. Skogbruket har unntak fra bestemmelsene som sier at dyr og fugler er fredet i denne tiden. Det er altså fullt lovlig å felle trær med reir egg og unger i. Økonomiske hensyn vinner dessverre over naturen.

Les også

Omfattende hogst pågår: – Forstår at mange lurer

Hvordan kan skogshogst skje på en måte som tar mest mulig hensyn til natur og dyr? Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at det trengs bedre lover for å regulere skogbruket i mer miljøvennlig retning, med fokus på økt kvalitet og mer verdiskapning per tømmerstokk.

Vi bør videreutvikle miljøkravene til skogsdrift, og redusere bruken av inngripende metoder som flatehogst, hogst og veibygging i hekke- og yngleperioder, samt markbearbeiding. For å få til dette kan vi samordne støtteordninger for skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift som ivaretar hensynet til miljøet.

Som et alternativ til flathogst kan skogeierne skjøtte skogen gjennom plukkhogst, hvor man jevnlig tar ut enkelt-trær, eller gjennomhogst, hvor man lar en stor del av trærne stå igjen. Dette er hogstformer som på sikt kan gi større kvalitet på det tømmeret som tas ut.

Vi i MDG mener at yngletidsfredningen bør gjelde også for skogsdrift. Frivillig skogvern er en god ordning som vi bør oppmuntre til økt bruk av. Når det gjelder skogen som friluftslivsområde kan kommunen velge å opprette egne «hensynssoner for friluftsliv» i kommuneplanens arealdel. Da kan grunneier fortsatt drive skogen aktivt, men må vise særlig hensyn i områder som er viktige for friluftslivet.

FNS naturpanel har pekt på at verdens og Norges biologiske mangfold er i krise. Skogen spiller en viktig rolle for veldig mange arter, inkludert oss mennesker – da må vi gjøre det vi kan for at skogsdrift ikke forverrer situasjonen. Derfor sier vi i MDG ja til skogsdrift – men på naturens premisser.

Les også

Skal hugge store mengder skog i Son

Kommentarer til denne saken