Når Ragnarokk kommer, er det spelsauen som vil redde oss

30 ullinteresserte fulgte godt med på Annemor Sundbø sitt engasjerte foredrag.

30 ullinteresserte fulgte godt med på Annemor Sundbø sitt engasjerte foredrag.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Annemor Sundbø holdt et engasjerende foredrag i Son Bibliotek torsdag 3 november.

Hun fortalte om spelsauens betydning i et tusenårsperspektiv, og hvordan lammet og tråden går igjen i alle sammenhenger både religiøst og for å overleve. Ulla var gull verd, det var jo den som holdt folk varme. De tre skjebnegudinnene i mytologien har hver sin bestemte rolle; den første spinner livet tråd, den andre måler ut, og den tredje klipper av tråden ved livets slutt.

Tema for foredraget i Son Bibliotek var ” Ull. Et avfallsprodukt eller en mulighet?”

Noe av det første vi lærer av foreldrene våre er sangen ”Bæ bæ, lille lam, har du noe ull”. Og ved dåpen får vi høre bibelordet om at ”Herren er vår hyrde”. Sauen og lammet er viktig i vår kulturhistorie. Tidligere ble de ofret til gudene, så hellige var de. Nå verdsettes ikke ulla, så mange sauebønder graver den ned eller brenner dette dyrebare og anvendelige materialet. ”vi ofrer sauen for pengemakta!”

Statsstipendiat Annemor Sundbø startet foredraget sitt med å fortelle om bakgrunnen sin som tekstilkunstner og kunsthåndverker, og hvordan hun i 1983 overtok Torridal shoddyfabrikk. Hun ønsket praksisplass, og endte med å måtte kjøpe hele fabrikken.  Interessen for alle de vakre strikkemønstrene på tekstilene hun matet maskinene med, dukket opp, og hun begynte å samle og studere disse ”fillene” som alle hadde en historie å fortelle. Studiene og resultatene av dette arbeidet er å finne i bøkene hennes.

Ull kan anvendes til så mye: tepper, teltduk, vadmel, seil, klær, votter, sokker….

Da Sigurd Jorsalfar reiste til Jerusalem satte han ut med 6000 mann og 60 skip. Alle  skipene trengte 100 kvadratmeter seil, og alle trosser og tauverk laget av ull. Hver mann trengte klær som tilsvarte 2 kg ull, i tillegg til tepper. Et viktig verktøy som hvert skip hadde med seg var en spinnestein slik at de kunne bøte på seilene når de ble skadet. Når vi vet at ull fra en sau tilsvarer 1 kvadratmeter seil, skjønner vi at det måtte enormt mange sauer og mye ull til. Og alle kvinnehendene som spant alt garnet finnes det ikke tall på. Dessuten måtte Sigurd Jorsalfar ha de fineste klær når han skulle møte kongen i Jerusalem. Klær betyr alt, og spesielt når man skal forhandle.

Ull kan strikkes rett fra fellen.

Ull kan strikkes rett fra fellen.

Den norske spelsauen har overlevd i tusenvis av år. Den kan gå ute hele året, den tåler kulde og vann, den brenner ikke, og kan formere seg uten hjelp av mennesker. Ulla har blanke sterke dekkhår som egner seg til å veve, og en underull som egner seg til varme klær. Spelsau-ulla har et enormt spekter av farger.

Under krigen da folk måtte flykte fra gårdene sine i Nord-Norge, slapp noen ut sauene sine av gammel norsk rase. Da folk kom tilbake to år etter, kom også sauene tilbake. De hadde klart seg, og økt i antall!

Situasjonen i Norge er at ullsentralen bare ønsker hvit ull, fordi hvit ull av moderne sau betales bedre. Ull av gammel norsk sau egner seg dårlig til bearbeiding på industrimaskiner selv om den har alle fiberkvalitetene som trengs i et sjølbergingshushold. Og ulla må sendes til utlandet for vasking. Denne ulla går til de store garnprodusentene, og bøndene sitter igjen med nesten ingenting. Det er mer lønnsomt å importere ferdig garn som er bearbeidet og så mykt som vi blir belært at det skal være. Det er en stor mangel på kunnskap om ull i dag. Det må en ny bevissthet til, og vi må lære å sortere ulla og bruke den.

Annemor Sundbø

Utdannet kunsthåndverker, tekstildesigner og faglærer i vev og tegning. Overtok en sjoddyfabrikk i 1983, Torridal Tweed og Ulldynefabrikk noen kilometer nord for Kristiansand, en liten ullvarevirksomhet som resirkulerer ull. Forfatteren overtok denne fabrikken i 1983 og har produsert ulldyner, soveposer og overmadrasser i resirkulert ull. Fillelageret på fabrikken har vært grunnlagsmateriale til bøkene:

  • Kvardagsstrikk, kulturskattar frå fillehaugen,
    (Samlaget 1994, Torridal Tweed 2003), NYNORSK
  • Lusekofta fra Setesdal, (Høyskoleforlaget1998) BOKMÅL
  • Usynlege trådar i strikkekunsten, (Samlaget 2005) NYNORSK
  • Strikking i billedkunsten – Knitting in Art (Torridal Tweed 2010) Norsk / engelsk
  • Norsk vottar og vantar (Samlaget 2010)
  • Spelsau og samspill. Glansfull ull og lodne skjebnetråder (Bokbyen 2015)

I fjor, for eksempel Færøyene for første gang ikke sin egen ull, i men har de siste årene blant annet importerte ull fra Falklandsøyene.

Vi kan lære å lage ting som kan bli til noe ved å bruke hendene våre til å strikke, hekle, tove. Faget bør tas på og må inn i skoleverket igjen.

Norske kofter bør lages av norsk ull!

Før var ull gull verd, nå betraktes mengder av norsk ull som avfall og miljøversting.

 ”Verden er snudd på haue!”

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Vestby! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags