Bit for bit fjerner vi naturen. Nå står Deør-skogen for tur.

Den siste tiden har forslag om utbygging av områder i Deør-skogen fått stor oppmerksomhet blant kommunens innbyggere. Det er foreslått en arealendring som innebærer oppføring av 220 nye boliger i et skogsområde ved Liabråten. En tidligere konsekvensutredning, bestilt av Vestby kommune, frarådet utvikling i disse områdene. Allikevel endte avstemning i kommunen 20. juni med at forslaget ble sendt ut på høring.

Mange har engasjert seg for å ta vare på den lokale skogen. Viktige turområder og muligheten til rekreasjon er hyppig nevnt. Må vi flytte til Oslo for å puste? spurte en beboer nylig. Som naturentusiast er jeg enig. Vi trenger skogen for søndagsturen, for joggerunden og avspenning fra hverdagens travelhet. Men som biolog er jeg ikke bare enig, men oppriktig bekymret. Det må bli en slutt på svakt vern av natur og biomangfold i Vestby kommune. Deør-skogen må bestå.

Vi trenger naturen. Ikke bare til pusterom og rusleturer, men til helt grunnleggende behov som rent vann, ren luft, mat og sirkulasjon av næringsstoffer. Dette er tjenester som naturen helt kostnadsfritt utfører for deg og meg. Men artene som opprettholder dette systemet er ikke udødelige. FNs naturpanel har erklært naturkrise. Tapet av natur er økende og vil få alvorlige konsekvenser, ble det konstatert i rapporten fra 2019. Vi står i fare for å miste funksjoner i naturen og tjenester som artene der utfører for oss.

Skogområdene er viktige for mangfoldet av planter, insekter og dyr. Endring i arealbruk og fragmentering av naturen er ifølge Naturpanelet den største trusselen mot økosystemer og biodiversiteten i dag. På tross av det bygges habitatene ned, mens skogene vi står igjen med driftes som om de var åkre. For nitti prosent av de truede artene, er vår fysiske inngripen den viktigste påvirkningsfaktoren. I den nevnte konsekvensutredningen for Liabråten konstateres det at det er funnet verdifulle arter og naturtyper i planområdet, og videre at utbygging av skogsområdet vil påvirke områdets økosystemtjenester i negativ retning.

Hver bit teller, også de lokale. Siden starten av 1900-tallet har Norge endret seg fra å være dekket av 50 % villmark til en andel på kun 11,5 %. Norges habitater fjernes stykke for stykke, etter lokale utbyggeres initiativ og med lokalpolitikeres velsignelse. De siste bitene består av små øyer som trues av stadig mer ekspansjon og arealomlegging. Lokale øyer som Deør-skogen. Vi merker ikke naturtapet og fraskriver oss ansvaret fordi vi ikke anser en lite stykke skog i en enslig kommune som noe viktig. Det er tross alt ikke regnskogen det er snakk om. Kun Deør-skogen.

Vestby kommune er attraktiv for tilflyttere, og som andre deler av Follo vil vi riktignok trenge plass til nye beboere i årene som kommer. Men som konsekvensutredningen av Liabråten slår fast; utvikling av disse områdene (Liabråten) vil være i strid med kommunens mål om at 80 prosent av boligutbyggingen skal skje innenfor vekstgrensen. I konklusjonen trekkes det videre frem at kommunen har godt med utbyggingsreserver.

Denne saken er et ypperlig eksempel på at vi ikke bare må kjempe for regnskog i Brasil. Vi må kjempe for salamanderdammen i nabolaget, hekkeområdet for fugler i hjemkommunen og bedre vern av gjenværende natur. Vi må kjempe for Deør-skogen.