1 av 5 barn blir slått, kløpet, ristet eller lugget av foreldrene: – En vond hemmelighet

1 av 5 barn blir lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd av sine foresatte i oppveksten, viser nye tall. – Dette kan være en vond hemmelighet å bære, sier krisesenterlederen i Sarpsborg.

DEL

Funnene er beskrevet i et nytt kapittel i Folkehelserapporten som omhandler vold og seksuelle overgrep. Kapittelet er skrevet av Folkehelseinstituttet (FHI) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og seksuelle overgrep (NKVTS).

Forekomsten av det som betegnes som mindre alvorlig fysisk vold, har falt de siste årene. Likevel blir fortatt 1 av 5 barn utsatt for denne typen vold, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Gjelder mange

Når det gjelder alvorlig fysisk vold, har 1 av 20 barn opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldrene i oppveksten. Det vil si for eksempel å bli slått med knyttneve eller gjenstander, å bli sparket eller få juling. Forekomsten av slik vold ser ut til å holde seg stabil over tid, skriver NHI og NKVTS.

– Den mest alvorlige fysiske volden innebærer størst risiko for alvorlige fysiske skader, men også mindre alvorlig vold kan oppleves som alvorlig sett fra barnets ståsted, kommenterer psykolog og forsker Gertrud Sofie Hafstad ved NKVTS.

Rundt 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep før de fylte 18 år.

Blir oftere mobbet

– Vold, overgrep og barnemishandling er en risikofaktor for barn og unges fysiske og psykiske helse og må sees i sammenheng med andre helseutfordringer, skriver FHI og NKVTS. De opplyser at barn som utsettes for vold i familien, opplever oftere enn andre å bli mobbet på skolen.

Mange barn som har vært utsatt for mishandling og omsorgssvikt, strever også senere i livet med sosiale relasjoner, kommer det fram i rapporten. I tillegg opplever de vold oftere enn andre – også i voksen alder.

Teamleder Birgith Amundsen Gellein på Sarpsborg krisesenter er ikke overrasket over tallene i den rapporten.

Ikke alltid lett å vite

– Tallene overrasker meg ikke. Faktisk har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) enda høyere tall for mindre alvorlig vold; hele 30 prosent av barna har opplevd mindre alvorlig vold som å bli lugget, kløpet, ristet, dyttet eller slått med flat hånd. Alle slike undersøkelser er totalt avhengig av at dette blir fortalt, og antakelig er ikke dette heller en korrekt gjengivelse, sier Gellein.

– Hva kan vi gjøre dersom vi mistenker at barn eller voksne lever under vold?

– Alle personer, både de som arbeider med barn og voksne, og enhver borger, har et ansvar for å si ifra primært til politi dersom de oppfatter at noen lever med alvorlig vold. Dette kalles avvergeplikten, og gjelder at en person med sannsynlighet har eller vil bli alvorlig skadet eller ha fare for liv og helse. Så kan det være vanskeligere å vite nok om situasjonen til andre til å ta den kontakten. Da kan man også snakke med andre hjelpeinstanser for å drøfte inntrykkene og få råd.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

KONSEKVENSER AV VOLD I NÆRE RELASJONER

Er du urolig for et barn?

– Når det gjelder barn er «lista» lagt så lavt at det holder med å være urolig for at et barn kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det beste er å ta kontakt med barnevernet for å drøfte «uroligheten», men man kan også snakke med andre hjelpeinstanser i kommunen. Det ligger mye god informasjon på barnevernets sider i Sarpsborg, som kan gjøre det lettere å gjøre seg opp en mening, forteller hun.

Hjelpeinstanser man kan kontakte er: Politiet, legevakten, overgrepsmottaket, krisesenteret, familievernkontoret, familiesentre og familierådgivere, kompetansesenter rus og psykisk helse, eller barnevernstjenesten.

Hvis noen åpner seg opp og forteller at de har blitt utsatt for vold, kan man råde de til å ta kontakt med Follo Krise- og Incestsenter, som er et kommunalt foretak.

– Den gode nysgjerrigheten til personer som ønsker andre vel, kan være en innfallsvinkel til at den utsatte kan føle at de kan ta skrittet videre, sier Gellein.

Birgith Amundsen Gellein, teamleder på Sarpsborg krisesenter. – Alle krisesentrene i Østfold er fulle i starten av mars 2019, forteller Gellein.

Birgith Amundsen Gellein, teamleder på Sarpsborg krisesenter. – Alle krisesentrene i Østfold er fulle i starten av mars 2019, forteller Gellein. Foto:

Den gode nysgjerrigheten

Halvparten av voksne menn har vært utsatt for vold etter 18 års alder, og 1 av 4 kvinner har vært voldsutsatt, viser rapporten. Den forteller også at 9 prosent av alle kvinner over 18 år – og 1 prosent av alle menn – rapporterer at de har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.

– Selv om det offentlige har et ansvar for å bistå også de som er urolig/har mistanke om at andre er utsatt for vold, kan en viktig kontakt for en voldsutsatt (barn eller voksen) være en annen som bryr seg om dem, sier lederen på krisesenteret.

– For både barn og voksne kan det å være utsatt, være en vond hemmelighet som nærmest er umulig å fortelle om. På krisesenteret hører vi om at det å slippe noen inn i dette «hemmelige rommet», krever enten ekstrem tillit, eller at situasjonen har ført til ekstrem fortvilelse, avslutter hun.

Krisesenteret i Follo har telefonnummer: 64 97 23 00.


Artikkeltags