I lang tid har det pågått arbeider i samarbeid mellom Vestby historielag og Vestby turlag for å gjøre Jernaldergården på Tørfest, på vei til Krokstrand, tilgjengelig som tursted.

Jernaldergården er et gravfelt med 36 gravrøyser, og her er det mulig å spore Vestbys historie helt tilbake til romersk jernalder.

Arbeidet med å rydde og gjøre området tilgjengelig for folk startet høsten 2021, etter omfattende undersøkelser og planlegging.

Føler seg motarbeidet

Så ble det plutselig stopp. I midten at august sendte Vestby kommune pålegg om stans av arbeidet, med begrunnelse i at det ikke forelå tillatelse til arbeidet på turveien.

– Vi gjør alt dette arbeidet på frivillig basis, og det kjennes ganske meningsløst at vi ikke kan bruke tiden vår på å tilrettelegge stier og få med folk ut på tur. I stedet må vi kjempe en kamp mot administrasjonen i kommunen, sier Nils Thorsen, leder i Vestby turlag og en av initiativtakerne bak prosjektet, til Vestby Avis.

Han beskriver prosessen som trist.

– Det er litt uvirkelig å måtte kjempe med administrasjonen, som heller burde legge forholdene til rette for å få til skarve 640 meter med turvei for bevegelseshemmede med gapahuk og uteplass slik at også denne gruppen kan oppleve både natur og kultur på en fin måte. Dyra som beiter her ville i tillegg gi ytterligere opplevelsesverdier. Tenk om bevegelseshemmede kunne ta med familien på tur i skogen med dyr, gapahuk og bålplasser, sier Thorsen.

Vestby kommunes bygningssjef June Cathrine Ormstad har blitt forelagt kritikken fra Nils Thorsen. Hun viser til dokumentene i saken, og har ikke kommentarer utover disse.

– Dokumentene er offentlige, og vi har ingen opplysninger i saken utover det som følger av disse, sier Ormstad til Vestby Avis.

Mener tiltaket er søknadspliktig

Bakgrunnen for pålegget om stans var usikkerhet rundt turveien. Men man ikke nødvendigvis trenger å sende søknad til kommunen for å gjøre arbeid på en eksisterende vei, er det å anlegge en vei søknadspliktig.

Etter befaring mente Vestby kommune det kunne være utført søknadspliktig arbeid, men som det ikke var søkt om, og kommunen sendte derfor pålegg om stans med øyeblikkelig virkning kort tid etter befaringen.

Nils Thorsen er uenig. Han mener veien ut til Tørfest har vært der fra før, og at arbeidet derfor ikke er søknadspliktig.

– Vi finner på bakgrunn av denne informasjonen grunnlag til å fatte pålegg om stans av arbeider med øyeblikkelig virkning og ileggelse av tvangsmulkt dersom det ulovlige arbeidet ikke blir stanset innen fristen, skrev Vestby kommune i brevet.

Det ble deretter holdt et møte mellom Vestby kommune og partene.
Ifølge Ormstad samsvarte ikke det som var blitt gjort med den henvendelsen kommunen fikk året før. Bygningsavdelingen ba om mer informasjon, bilder og dokumentasjon av veien slik den var før og etter arbeidet ble igangsatt for å kunne avgjøre om tiltaket er søknadspliktig eller ikke.

Det ble også avtalt en liste med punkter om hva som måtte gjøres for å komme videre med prosjektet. I etterkant av møtet sendte Nils Thorsen inn en redegjørelse.

I et brev datert 27. september fra kommunen til tiltakshaver, konkluderer bygningsavdelingen med at tiltaket er søknadspliktig og må omsøkes eller tilbakeføres.

Uenig i konklusjonen

– Det er en vei som i sin tid ble opparbeidet av Statnett, og de har hevd på å kunne bruke denne for å gjøre vedlikeholdsarbeid. Da er det jo snodig at kommunen mener det ikke er en vei, sier Nils Thorsen og påpeker at det ikke var det samme regelverket da veien ble opparbeidet som i dag.

– Det finnes mange ulike regler og fortolkninger rundt dette med turveier. Bygningsavdelingen i kommunen velger å henge seg opp i en dom fra Høyesterett som har en spesiell fortolkning av begrepet turvei, og hvor det stilles krav til at arbeid må søkes om. Det føles litt som at de bevisst motarbeider prosjektet og jeg synes argumentasjonen er rar, sier Thorsen.

Han påpeker også at det ikke er snakk om å endre veiens formål.

– Det er ikke en omlegging fra landbruksformål, eller som driftsvei. Vi får ikke noen hevd på veien eller rettigheter, alt det ligger fortsatt hos grunneier.

Videre, dersom turlaget skal søke om å opparbeide turveien, oppfordrer kommunen til å nedskalere prosjektet.

– Da må vi gjøre den planlagte turplassen med gapahuk og toalett mindre. Hele hensikten med prosjektet er at det skal være en turvei som er fremkommelig for bevegelseshemmede og at det i enden er et sted for dem å dra til. Må vi nedskalere prosjektet, så faller noe av hensikten bort, sier han.

– Vi har lagt ned flere hundre timer med frivillig arbeid på dette.

Prosjektet har også blitt utviklet i samarbeid med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vestby, og leder i rådet, Sverre Bergenholdt.

– Udiskuterbart at det er en vei

Grunneier i området ved Tørfest er Kjersti Vallevik Håbjørg. Til Vestby Avis sier hun at det ikke er noen tvil om at den diskuterte veien er en vei.

– Den har vært der i mange år, og vi har jo tidvis brukt den for å kjøre tømmer. Det er ikke noe som gjøres hvert år, og veien har vært litt gjengrodd, men den har vært brukbar. Det er udiskuterbart at det er en vei der, men man kan diskutere hvor fremkommelig den er, sier Håbjørg til Vestby Avis.

Hun er utdannet landskapsarkitekt og er tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

– Jeg vil også være med fremover for å se lover og regler, og tolkningen av disse. Vi må se på hva som bør gjøres fremover, og det er ikke ønskelig å skape noen stor konflikt rundt dette. Men jeg mener det er viktig å understreke at tiltaket som er gjort ikke utgjør noen skade på naturverdier, sier hun.

Skal vurdere saken

Dag Olav Brækkan i er Ruteansvarlig og naturforvalter i DNT Oslo og Omegn. Han forstår fortvilelsen til Nils Thorsen godt.

– Jeg skjønner at det oppleves som krevende for de frivillige med alle omfattende prosesser, sier Brækkan.

Han understreker at DNT nå må gå inn i en videre prosess med kommunen, og finne ut hvordan saken kan løses best mulig for alle parter.

– Nå må vi se på hva som har skjedd. Vi må se på saken, og vurdere om vi er enige i tolkningen som kommunen har gjort. Det kan jo også være at det er vi som har gjort feil, eller at vi har misforstått noe. Så må vi vurdere om vi skal gå videre med en byggesøknad, sier Brækkan.