– Siste gang jeg traff ham før han dro fikk jeg en klem

Freddy Bolle i forbindelse med markeringen av minnesmerket i Grøstadparken. Nylig holdt han et åpent foredrag om tapet av sin lillebror og alle utenlandsoppdrag. Foto: Mattias Mellquist

Freddy Bolle i forbindelse med markeringen av minnesmerket i Grøstadparken. Nylig holdt han et åpent foredrag om tapet av sin lillebror og alle utenlandsoppdrag. Foto: Mattias Mellquist

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Freddy Bolle fortalte om det tunge tapet av sin lillebror.

DEL

Klikk her for å følge Vestby Avis på Facebook!
Klikk her for å følge Vestby Avis på Twitter!

Freddy Bolle ble skutt av en av sine egne i Libanon i 1987 og han opplevde å få sin lillebror drept i Afghanistan.  Han holdt et brutalt, dønn ærlig, men likevel tidvis humørfylt foredrag på hjemmebane i Son, soldat og barnevernarbeider Freddy Bolle. Omlag 60 lokale tilhørere ble imponert.

– Vi hadde en tøff oppvekst i Vestby. Mor fikk fire gutter fra hun var 16 til 21 år, sier Freddy Bolle om sine første år i kommunen.

Barne- og ungdomsskole gikk greit, men å satse på utdannelse innen handel og kontor var helt feil skjønte han fort.

– Det ble litt tømrerjobb hos faren vår, sier Freddy Bolle.

Den første turen

I 1987 dro han til Libanon, 22 år gammel.

Den første av fem turer. De fire andre gikk til Somalia, Bosnia, Kosovo og Afghanistan.

Han fortalte brutale historier og viste skremmende bilder fra sin tid i de norske styrkene i Libanon. Hvor han for øvrig ble skutt av en av sine egne. Med harpun. I ansiktet. Et uhell som medførte mye smerte og lidelse,  en ambulansetransport på dårlige veier som endte opp på et svensk feltsykehus.

– Jeg hadde et stort pengeforbruk. Tjente godt, men pengene ble borte. Husker at da jeg kom hjem var det så vidt jeg hadde nok til togbillett fra Oslo til Vestby.

Lovløsheten herjet

Julaften samme år reiste Bolle til Somalia som en del av FNs eskortetjeneste. Tøffe oppdrag med snikskyttere i døråpninger de passerte.

– Somalia var det verste av de fem stedene jeg har tjenestegjort så langt. Lovløsheten var verst.

Rett før tusenårsskiftet fil Bolle telefon fra Forsvaret med spørsmål om å reise til Bosnia.

– Jeg brukte tre sekunder på å bestemme meg. Skulle jobbe i etterretningstjenesten, en utfordring som krevde mye selvstendighet, forklarer Bolle som samme år rakk tjeneste i Kosovo.

I tiden her hjemme ble Freddy mer og mer opptatt av barnevern, og etter en «kjedelig» jobb i Oslo Kretsfengsel hvor han etter sigende oppnådde god kontakt med de innsatte, ble det jobb i barnevernet i hjemkommunen Vestby.

Startet ungdomshjem

– På en lukket avdeling jeg vil betegne som et «minifengsel», sier Freddy Bolle.

Sammen med broren Trond startet han et ungdomshjem, en barnevernsinstitusjon i 2002.

– Det passet ikke for Trond, han valgte å reise ut igjen. Jeg følte at det var riktig å fortsette.

Freddy Bolle ramser opp flere  leveregler han følger.

– Vis respekt for mennesker. Jeg har ikke rett til å dømme noen.

– Jeg er god på å bygge relasjoner, mener Bolle som ønsker å være et positivt forbilde og dessuten legger vekt på humor i arbeidsdagen.

Galgenhumor

Kanskje var det derfor han flere ganger i løpet av sine to timer i lokalet til seilforeningen høstet applaus for sin ofte galgenhumoristiske vri på det som tidvis var blodig alvor.

– Vi solgte Joli Ungdomshjem i 2010. Jeg jobber fortsatt der i 60 prosent stilling, resten går med til foredrag, sier Bolle.

Det var Forsvaret som ville ha ham til foredragsjobben, erfaringen han hadde opparbeidet gjennom lang fartstid i krigsområder i utlandet var årsaken.

Freddy Bolle avsluttet sitt ærlige, tøffe og usminkede foredrag med omstendighetene rundt det sjokkerende tapet av lillebroren Trond i Afghanistan i juni 2010.

Rett i dørken

Han påtok seg selv prestens oppgave med å informere de nærmeste pårørende.

– Ingen enkel jobb, akkurat.

Tøffingen Bolle forteller at han gikk rett i dørken flere ganger i løpet av denne tiden.

– Da jeg fikk bekreftet at Trond hadde falt, gikk jeg rett i gulvet og ble liggende i 20 minutter. Den andre gangen var da jeg så verktøyet hans. Jeg reagerte voldsomt, lå utslått i flere timer ute av stand til å røre meg.

Trond hadde gitt uttrykk for  at han begynte å bli lei av livet han førte og at han ville trappe ned etter oppdraget i Afghanistan.

– Siste gang jeg traff ham før han dro fikk jeg en klem. Den første jeg noen gang fikk av broren min, minnes Freddy Bolle.

Reiser ut igjen

Lista over steder han skal holde foredrag er lang og han benytter fritiden godt.

– Jeg liker turer i skog og mark, gjerne med joggesko. Ellers blir det fisking, turer med stillheten på høyfjellet eller pølsegrilling på åpent bål i den frie natur med kone og barn.

– Hvis det skulle komme en ny telefon fra Forsvaret som ønsker seg dine tjenester utenlands. Hva svarer du da? Reiser du ut?

– Ja. Da reiser jeg ut igjen, sier Freddy Bolle.

Artikkeltags