Gå til sidens hovedinnhold

Kystkultursenteret i Son blir en kommersiell kafé som fortrenger kystkulturen

Leserbrev skrevet av André Olsen, Ole Martin Svoor og Anstein Spone.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunen ruster opp kafedriften ved Kystkultursenteret i konkurranse med andre serveringssteder i Son hvor blant annet nytt bakeri starter opp i nabohuset. Begrunnelsen som er gitt er basert på at inntjening blir viktigere enn levende kystkulturformidling.

I 1991 ble Soon Water Kystlag (SWK) startet på Glenneeiendommen. Huset med smia er det eneste gjenværende autentiske verkstedrom knyttet opp til den kulturhistoriske båtbyggertradisjonen i Son. I Glenneparken er det bygd seilskuter, senere lystbåter hvorav vi fortsatt har Octava og Sally liggende i havna.

Med kommunens grep nå hvor 30 % av verkstedrommet innlemmes i kafévirksomheten til kjøkken, forsvinner smia som et kulturminne med fortsatt kystkulturrelaterte aktiviteter.

Det som er igjen gir ikke handlingsrom for noe av det kystlaget har brukt rommet til eller til det som var planlagt av kystkulturformidling.

I 2016 stod Soon Water Kystlag sammen med museet for en fullstendig opprusting av kaférommet og smie rommet. Det ble satt opp arbeidsbenk, verktøybenker, ambolt, verktøy – alt som trengs for lett vedlikehold av deler til båter og kurs med faglige kystkultur relaterte aktiviteter.

Med oppsatt glassvegg og reduksjon av gulvarealet er det ikke lenger plass til arbeidsbenker, skap til materialer, verktøy og pågående prosjekter. Langt mindre til kursdeltakere.

Videre drift av Kystlaget som er et lokallag under forbundet Kysten, en landsomfattende organisasjon med 10.500 medlemmer, kan vi ikke se er mulig. Helt enkelt fordi forbundets intensjon og arbeidsoppgaver ikke kan etterkommes. UNESCO, verdens kulturvernorganisasjon, har involvert seg i nordisk båtbyggertradisjon og viktigheten av å videreføre praktisk kunnskap om håndverk og produksjon knyttet til nødvendig utstyr i alt fra yrker til livet på hjemmebane.

Kultursjefen uttrykker sterkt at aktiviteten ved senteret er avhengig av resurspersoner på stedet. SWK’s virksomhet er knyttet til formidling av kystkultur, frivillighet og fremfor alt følelsen av et godt miljø. En ren overkjøring forsterker ikke interessen for å være stil stede.

Prosessen rundt kommunens drastiske endring av Kystkultursenterets profil er midt sagt forunderlig. Vi har hele tiden hørt at virksomheten ved senteret skal opp til politisk behandling. Lenge før saken har vært oppe til politisk behandling vil kultursjefen at Soon Water Kystlag signerer en avtale om bruk og drift. Vi er uenige i reduksjonene og ønsker som normalt å fronte vår sak opp imot en politisk behandling. Da saken så går til kommunestyret har vi gjort det beste vi kan uansett resultat, og så er det opp til oss å velge veien videre.

Kultursjefen ber SWK om å skrive under på avtalen, eller pakke sammen og finne seg et annet sted å være. Dersom vi skriver under før behandling, noe som i seg selv er underlig, vil dette bli tatt til inntekt for at kystlaget står inne for dette, noe det i høyeste grad ikke er riktig. Som registrert Kystlag under forbundet Kysten arbeider vi med å registrere og videreformidle den materielle og immaterielle kystkulturarven og denne avtalen undergraver vår virksomhet som kystlag.

Sendt avisen av mangeårige ildsjeler som vil trekke seg fra alle verv i SWK:

André Olsen, Ole Martin Svoor, Anstein Spone

Kommentarer til denne saken