Jan-Henrik Palnes fra Høyre skrev forrige torsdag i Vestby Avis at han og partiet har bestemt seg. De vil bygge ut Liabråten og dermed store deler av Deørskogen. De skal ha for åpenheten. Men det stopper der. Argumentasjonen viser tydelig at Høyre verken forholder seg til faglige råd eller folks sterke engasjement.

Palnes skriver i sitt innlegg at det kan være kjipt å være politiker fordi ikke alle motstandsgrupper kan vinne. Det er tydelig at det plager ham at det er så mye motstand blant folk mot byggeprosjektene som foreslås i kommunen. For noen dager siden skrev Palnes på Facebook at han og Høyre må ta hensyn til alle Vestbys 18000 innbyggere, og ikke bare de 825 medlemmene av Beboergruppen mot utbygging av Deørskogen. De 540 som har signert opprop mot bygging ble ikke nevnt så vidt jeg kunne se. I Vestby Avis skriver Palnes at det heldigvis er de 35 folkevalgte som bestemmer i Vestby og ikke rådmannen. Rådmannens begrunnelse for en innstilling, eller folks sterke engasjement i en viktig sak, synes underordnet.

Liabråten er ikke en kamp mellom beboere og politikere, eller mellom beboere og en utbygger som vil profittere stort på bygging. Beslutningen om Liabråten er et valg for framtida, for kommende generasjoner. Det handler om å fjerne enda mer nærskog, enda en stor bit natur. For alltid.

Før en så viktig beslutning må politikerne lytte til de som har valgt dem. De må ha respekt for velgernes følelser, deres vurderinger, og deres erfaringer med en nærskog gjennom mange år. Flere hundre beboere ved Liabråten kan ikke uten videre ignoreres. Gruppen er ikke først og fremst en motstandsgruppe slik Palnes omtaler de som. De er en tverrpolitisk interessegruppe som vil unngå at viktige verdier går tapt.

I innlegget i Vestby Avis beskylder Palnes beboergruppen, og dermed mange av sine egne velgere, for å stå å "rope" uten å kjenne fakta. Egentlig er det snakk om folk som ikke vil ha noe av bygging i sin egen «bakhage». På hvilket grunnlag snakker Palnes ned en stor gruppe engasjerte mennesker på denne måten? Kjenner han fakta bedre enn beboerne som har lest alle relevante dokumenter og diskutert saken med både hverandre og uavhengige kunnskapspersoner over lang tid?

I tillegg til å lytte til folk som er berørt, og som har satt seg godt inn i saken, må politikerne søke kunnskap. Ved viktige beslutninger må de alltid balansere folkemeningen og objektive fakta. Hva 825 mennesker i en beboergruppe mener tillegges ikke noen vekt av Høyres seks representanter. Da må det være noe annet som veier tyngre, eller?

Det Palnes særlig legger på vektskåla for bygging er partiets egen politikk, og hva Høyre synes det er lurt å gjøre med Son. Høyre hever nå blikket, skriver Palnes, både for hele Vestby og til og med for nivået over det igjen. I forsøket på å tenke store tanker tar Høyre øynene vekk fra det som faktisk foregår her og nå. De velger å se helt bort fra rådmannens innstilling. De ser bort fra Asplan Viaks utredning, den store mengden med høringssvar, og ikke minst så ser de bort fra de klare innsigelsene fra fylkeskommunen og Statsforvalteren. Høyre setter rett og slett en stor strek over alle faglige argumenter som er tydelige på at bygging ikke er forsvarlig, og tillegger heller ikke disse noen vekt.

Ja, Liabråten handler også om noe større. Det er faktisk riktig å heve blikket utover Vestby, og utover oss selv. Vi må ha med oss kunnskapen vi har om naturkrisa og det faktum at vi fortsatt bare er halvveis til det vedtatte målet om ti prosent skogvern i Norge. Kommunene står i førstelinja i det arbeidet. Det må Høyre erkjenne. Både for beboerne nær Liabråten og andre velgere i Vestby blir naturvern mer og mer viktig. Partiene må ta dette innover seg, og vise handling også lokalt. Men Høyre lukker øyne og ører, for fagfolkene og for velgerne.

Hvorfor skal folk engasjere seg hvis politikerne ikke hører dem? Hva skal til for at politikerne skal lytte? Det er et godt verktøy for politikerne å sende saker på høring når de er i tvil, men hva er poenget med å sende en sak på høring hvis man ikke er interessert i det som kommer i retur? Hvorfor skal både vanlige folk og profesjonelle aktører bruke tid på å sende høringssvar hvis de uansett blir ignorert av politikerne? Med hvilke forventninger skal innbyggerne i Vestby egentlig gå til stemmeurnene når det er lokalvalg i september?

Jeg står på fjerdeplass på MDGs liste ved valget. Jeg var aktiv i Beboergruppen mot utbygging av Deørskogen fram til MDGs liste var klar. Jeg bor under hundre meter fra Deørskogen, og er altså en av de 825 som bare står og "roper". Ja, jeg har klare meninger om Liabråten, og jeg har gjort de til kjenne, også i Vestby Avis. Akkurat nå tenker jeg likevel mest på hva demokrati er.

Jeg lurer på om vi har et lokaldemokrati i Vestby som faktisk fungerer, og om kommunepolitikerne forvalter det store ansvaret de er blitt gitt på en forsvarlig måte. Jeg tenker også på hva slags politiker jeg vil være hvis jeg skulle bli en del av kommunestyret til høsten. Nei, det handler ikke alltid om å være populær. Men det handler veldig mye om å lytte. Lytte til folk med kunnskap som jeg selv ikke har. Lytte til folk i Vestby, og ta velgerne på alvor. Det vet jeg nå at Høyre ikke gjør i saken om Liabråten. Jeg håper de andre partiene i kommunestyret ikke følger etter når beslutningen skal tas senere i juni.