I forbindelse med vedtaket om å bygge ny skole i Hølen har byggekomiteen i følge lederen besluttet å rive alle bygningene, herunder også det gamle skolebygget fra 1935/36. (Om komiteen har hatt mandat til å fatte et slikt vedtak, kan det stilles spørsmålstegn ved.)Vedtaket har vakt sterke reaksjoner både i Hølen – og langt ut over Hølens grenser. Gunnar Aune, bildekunstner og sentralt medlem av Vestby Arbeiderparti, har klart å samle vel 140 underskrifter mot riving av den gamle skolen. Det var modig gjort. Lokalhistoriker Ingvar Dahl har i et par oppslag i lokalavisene fulgt opp Gunnar Aunes protest, og påpekt byggets kulturhistoriske verdi.

Jeg vil gjerne følge opp Aune og Dahl med en nærmere utdyping av hva som er så spesielt med Hølen skoles arkitekttoniske og kulturhistoriske verdi at den bør vernes, ja kanskje sogar fredes.(?)

Arkitektonisk og kulturhistorisk verdi

Begrunnelsen for vern, evt. fredning, er primært at bygget er svært representativt for 1930-tallets funksjonalisme, dernest at bygget med sin utforming, bakgrunn og lokalisering er et representativt og betydningsfullt kulturminne fra det 20. århundre. Hølen skole er et representativt bygg for den nye funksjonalistiske retningen som vant sitt inntog i Skandinavia etter den store arkitektutstillingen ” Stockholmsutstillingen 1930”, og som raskt spredte seg til Norge.

Skolen ble tegnet av arkitekt Erling Bjerknæs fra Oslo – født på Madagaskar i 1899, examen fra NTH i 1925. Etter en studietur til Frankrike i 1927 dro han til Finland, hvor han fikk jobb som assistent for Finlands gjennom tidende mest berømte arkitekt og designer, Alvar Aalto, i forbindelse med byggingen av sanatoriet i Pemar (Paimio) i 1928-1933. At Erling Bjerknæs som assistent har ”lært noe” av Alvar Aalto, er vel ikke usannsynlig. Og at det i Hølen skole kan være linjer, eller elementer, inspirert av Alvar Aalto, er vel derfor ikke heller usannsynlig. Uansett, Hølen skole er altså verket til en av de unge 30-tallsarkitektene som kom til å prege norsk – og Skandinavisk – funksjonalisme.

I følge en artikkel av Ulf Grønvold i Fortidsvern nr. 1/2008 fremstår 30-tallets funksjonalisme ”?som en av de sterkeste perioder i norsk arkitektur”. Bjerknæs arbeidet i Oslo-Østfold dels som assistent, dels i egen praksis til 35. Ble etter arbeidet med Hølen skole ansatt for sykehusoppdrag i Oslo kommune. Fast ansatt på byarkitektens kontor i 36, leder av sykehusgruppen fra 39, og avdelingsarkitekt sst. i 47. Han var medlem av Rettsutvalget og Valgkomitéen, og nestformann i Oslo Arkitektforenings styre 39-41. Fungerende formann i Oslo Arkitektforening høsten 45. Blant noen av hans arbeider i Oslo kan nevnes en av fløyene til Deichmanske bibliotek. Dette, samt det faktum at det innenfor en radius på 2-300 meter finnes en rekke hus/bygninger som samlet gir et unikt bilde på utviklingen i en liten småby i Follo i tiden fra den store industrielle og tekniske revolusjonen midt på 1800-tallet, og like frem til utbruddet av 2. verdenskrig, gjør så vel Hølen skole som hele dette miljøet verneverdig.

Sammen med arkitekt Arnstein Arnesteins ”Elverhøy” fra 1919, det monumentale handelshuset La Compania de Maderas fra jobbetiden like før 1. verdenskrig, skipsreder Løkkes store og originale 1930-tallshus i Paltabakken , lensmannsgården og Holterhuset fra midten av 1800-tallet, det unike tekniske kulturminnet jernbaneviadukten over Hølenselva fra 1879, og funkisbygget Hølen skole fra 1935, er dette et stykke kulturhistorisk miljø av stor regional og nasjonal betydning. Det vil vekke oppsikt om Vestby kommune ikke skjønner dette.