Kortreist mat i egen hage

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

På en ukes sykkeltur sist høst langs elven Mosel, passerte vi mange villahager. Det spesielle var at de fleste hadde flotte grønnsaksbed med en stor variasjon av herlig sunn mat. Mens vi syklet forbi langs denne vakre elva, reflekterte jeg over hvorfor hvorfor interessen for egen kjøkkenhage har avtatt i Norge?

Vi flyttet til Son på slutten av 70-tallet. Ved vårt rekkehus på Store Brevik ble det anlagt et stort parsellområde hvor alle kunne få sin parsell på ca. 50m2. Dette medførte stor aktivitet for store og små i mange somre. Der ble det dyrket mye av grønnsaker og bær som familien trengte.

Men parallelt med velstandsøkningen på 90-tallet dabbet interessen av. Grønnsaker ble etterhvert relativt billig, og mye er nå importert. Vet vi hva vi får i oss av næring og ikke minst miljøgifter når vi kjøper masseproduserte grønnsaker? Mattilsynet tar stikkprøver av importerte matvarer, men de stoler ellers på at produsenter og land selv følger opp sine regelverk. Men er dette nok?

Det er nå en stor trend i store byer at man oppretter nye parsellhager eller dyrker grønnsaker på uteplassen man har til rådighet. I den nyopprettede parsellhagen i Bjørvika i Oslo, står det fremdeles 3800 på venteliste for å få parsell. Blant disse er restauranten Maaemo med sine 2 stjerner i Michelinguiden, - i følge Aftenposten. Dette sier noe om krav til kvalitet!

Det har vært mye snakk om CO2-regnskap for det vi forbruker. Dette gjelder også den enorme mengden av grønnsaker vi importerer. Hva om trenden fra 70-tallet og nå trenden fra de store byer kunne påvirke hageeiere og andre til å dyrke litt grønt selv? Å dyrke grønnsaker er jo gøy! At barn kan se hvordan en gulrot vokser opp i egen hage og smake hvor god den er, gir flotte minner resten av livet. Tenk hvor herlig det er å kunne gå ut i hagen og hente inn grønnsaker til middagen!

Dessuten påvirker man miljøregnskapet! F.eks. brokkoli - de kommer fra en lang produksjonskjede hvor nesten alt gjøres med maskiner. Fra gjødsling, sprøyting, høsting og deretter transport til brukerlandet og distribusjon lokalt. Og til slutt skal brokkollien kjøres hjem i bæreposen.

Kunne noen ta seg tid å dyrke noe grønnsaker i hagen, ville dette tilsammen få mange positive følger for miljøet. Man får kontroll over hva man spiser, samt (og ikke minst) man er med på å redusere CO2-utslippene og bruken av giftige sprøytemidler!

OBS! Nybegynnere kan få god hjelp på nettsiden majobo.no/dyrkselv

Artikkeltags