Lærerstreiken et oppgjør med KS

Bård Vegar Solhjell skriver om lærerstreiken i Norge.

Bård Vegar Solhjell skriver om lærerstreiken i Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Ingen annen yrkesgruppe er gjenstand for så mye politisk diskusjon som lærerstanden, men kravet fra KS om en ny arbeidstidsavtale som de ville tre nedover hodet på lærerne hadde ikke vært oppe til en bred politisk diskusjon. Hvor kom denne ideen fra at KS hadde oppskriften på hva som gjør en god skole?

Årsaken til streiken var knyttet til at Kommunenes Sentralforbund (KS) prøvde/ønsket å tvinge på lærerne en ny arbeidstidsavtale. Mere tid skulle bindes til skolen. Det var tidlig klart at dette var noe lærerne ikke ønsket, og det avslører vel også at KS i liten grad kjenner til eller forstår lærernes arbeidssituasjon. Etter timer med undervisning, med inntil 28 elever rundt seg er det ikke alltid en har overskudd til timer med møter og forberedelser bundet til skolen.

Men denne gang satte lærerne «foten ned», dette ville de ikke ha. De krevde tillit og respekt for arbeidet, og de krevde retten til å bruke tiden og samarbeidsformer slik de selv mener er best. På mange skoler har de funnet gode lokale løsninger og tilpasninger uten press og krav sentralt fra KS. Dette er en frihet som faktisk skaper gode læringsmiljø, med lærere som har den fleksibiliteten som resten av arbeidslivet snakker så varmt om. På denne måten vil de skape den beste læringssituasjonen for sine elever.

Lærerne har gjort norsk skole en tjeneste med denne streiken. De streiker ikke for seg selv, men for kvaliteten i skolen. Som nevnt er det ingen yrkesgruppe som er gjenstand for så mye politisk debatt som lærerne. Det er både forståelig og bra. En god skole er noe som opptar alle og som er viktig for samfunnet. Sentralt i denne debatten bør tilliten til læreren stå. En lærer som opplever å bli mistenkeliggjort fordi han ikke er på skolens område 37,5 timer i uken, eller ikke passer inn i den trange definisjonen av et læringsmiljø som KS har bestemt, blir ingen god lærer.

Skole og lærere har vært sentral i en rekke valg, og senest, for et år siden gikk det ikke en dag uten at vi hørte Erna Solberg snakke om skolen og drømmelæreren. Så kom virkeligheten – lærernes arbeidstid skulle defineres. Nå var det ikke de sentrale politikerne eller regjeringen som satt i førersetet – men altså KS. KS representerer kommunene – og skal fremme politikk på vegne av kommunene. Men hvor fikk de sitt mandat fra? I løpet av streiken kom det fram at kravene fra KS ikke hadde lokal forankring. Kravene var knapt behandlet i kommunestyrene landet rundt, og heller ikke Vestby har spørsmålet vært behandlet politisk. Vi er glade for at SVs mann i KS sitt hovedstyre tidlig krevde at KS skulle frafalle disse kravene. Dessverre fikk han ikke støtte fra de andre partiene. Nå er det tid for en oppvask i KS, og vi er støtter forslaget om en ekstern gjennomgang av prosessen i KS som førte fram til den store lærerstreiken.

La denne streiken bli begynnelsen, ikke slutten, på et viktig arbeid for å gi lærerne mer tillit og fleksibilitet i jobben.

Artikkeltags