Snakker gjerne om kommunesammenslåing

Nils Aage Jegstad deler sitt syn på kommunesammenslåing i dette leserbrevet.

Nils Aage Jegstad deler sitt syn på kommunesammenslåing i dette leserbrevet. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Eddy Kobbel utfordrer meg på synspunktet om kommunesammenslutninger. Den utfordringen tar jeg gjerne.

Norge er i endring. Det som endres, er befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur og velferdsbehov. Det gjør det nødvendig å se på hvordan vi organiserer Kommune-Norge. Ett hovedpunkt her er hvordan vi sikrer gode fagmiljøer.

Målet er færre og større kommuner med sterke fagmiljøer og grenser tilpasset innbyggernes bosted, arbeidssted og reisevaner. Større kommuner vil i all hovedsak også bli mer økonomisk solide og ha større kraft til å utvikle lokalsamfunnet. Tilsammen vil dette styrke lokaldemokratiet.

Over 100 kommuner er allerede i gang med å se på hvordan de skal organisere seg. I ukene som kommer vil også Vestby og de andre kommunene i regionen bli invitert til å starte nabopraten om hvilke utfordringer de har og hva de kan få til - sammen. Prosessen starter for alvor med fylkesmannens kontaktkonferanse 2. – 3. september i Son.

Utgangspunktet for kommunereformen er at kommunene skal bli robuste nok til å påta seg flere oppgaver fra stat, fylker, regionråd og interkommunale selskaper. I Akershus er forutsetningen for å lykkes med dette spesielt store. Vi har folkerike kommuner på et lite areal. De syv Follokommunene har til sammen 134.000 innbyggere på 820km2. Til sammenligning har fylkets største kommune i areal, Aurskog Høland, alene 967km2. Den mest folkerike kommunen – Bærum - har 117.000 innbyggere. Jeg tror ikke kommuner på Bærums størrelse er mindre demokratisk eller mer byråkratisk enn andre kommuner.

Jeg vet ikke hvor ofte innbyggerne i Vestby er i Rådhuset. Flere sentrale oppgaver er nå etablert utenfor kommunen. De fleste av disse er etablert i Ski – som er regionsenteret.

Mange andre oppgaver løses via internett.

Verre er det kanskje med demokratiet. Flere og flere oppgaver blir flyttet inn i interkommunale selskaper – på bekostning av kommunestyret.

Mulighetene ligger i at en robust kommune kan ta tilbake denne makten. Dessuten vil robuste kommuner kunne overta ansvaret for videregående opplæring fra fylkeskommunen. Det vil gi kommunene ansvaret for hele opplæringsløpet. Dette vil øke sjansen for at flere elever kan gjennomføre utdanningen sin på tilmålt tid.

Som fylkespolitiker har jeg også sett betydningen av å samordne arealplanleggingen og transportbehovet. Kollektivtransporten blir aldri bedre enn kundegrunnlaget.

Det viktigste er kanskje at kommunene kan tilby kvalitativt bedre tjenester, fordi man kan bygge opp bredere fagmiljøer. Dette er spesielt viktig for de mest utsatte gruppene som krever store ressurser. Barnevernet er ett eksempel på dette.

Jeg skal ikke påberope meg et fasitsvar i spørsmålet om hvor de nye grensene bør dras, men det blir feil om noen kommuner ikke vil ta del i prosessen.

Artikkeltags