SKI: Etter hva ØB erfarer er det mange Follo-folk som har benyttet seg av smutthullet på Grønmo. Oslo har, i motsetning til Follo, inkludert i renovasjonsavgiften at du uten ekstra kostnader kan levere restavfall på gjenbruksstasjonene i byen.

En kombinasjon av at du må betale for ekstra avfallslevering i Follo og at mange naturlig passerer forbi en av Oslos fem store gjenbruksstasjoner, blir det levert mye avfall fra folk på utsiden av Oslos grenser.

100.000 kunder skulle betalt

Renovasjonsetaten i Oslo har beregnet at rundt femten prosent av de besøkende er bedriftskunder eller innbyggere fra nabokommuner. Det betyr at opp mot 100.000 kunder ikke betaler for levering.

For å få bukt med alle snikerne har Oslo kommune innføre en såkalt GjenbruksID, som er en QR-kode du skal vise frem i bommen når du kommer frem til stasjonen, og du kan bruke den både på papir og mobil.

En av ØBs lesere måtte pent kjøre hjem til Oppegård med full henger, etter å ha blitt stoppet på Grønmo.

– Jeg ble avkrevd QR-kode eller personnummer da jeg skulle svippe innom på vei til Oslo, med hengeren på slep. Erfaringsmessig har det vært gratis å levere søppel der, i motsetning til Follo, hvor du må betale 130 kroner for bil med henger, sier mannen som ikke ønsker navnet sitt på trykk i avisen.

Fra 0 til 400 kroner

I Oslo må du nå betale 200 eller 400 kroner om du ikke er Oslo-borger.

Enden på søppelvisa til oppegårdmannen ble at søppelet ble med tilbake til gjenbruksstasjonen på Sofiemyr, og at han dermed sparte 270 kroner ved å følge reglene.

Ifølge prosjektleder Ellen Thomsen Halaas i Renovasjonsetaten, er det ikke mange som krangler om den nye ordningen.

– Vi ser at veldig mange velger å betale seg ut av det, mens et mindretall tar med seg avfallet ut igjen. Det er veldig få som gidder å krangle om den nye ordningen.

Det er langt fra bare Follo-folket som har tatt en spansk en.

Til Smestad er det en del kunder fra Bærum. Til Grønmo kommer det en del kunder fra Follo. På Romerike går det litt begge veier. Her er det også mange Oslo-folk, på utsiden av bomstasjonen, som leverer avfallet sitt til Lørenskog, sier Halaas, som selv bor i Oppegård.

– Hvor leverer du avfallet ditt?

– Jeg bor bare et steinkast unna Follo Rens gjenbruksstasjon på Sofiemyr, så det er ikke naturlig for meg å bruke Oslo. Ikke har vi det som frynsegode heller. Om jeg skulle levert i Oslo, måtte jeg betalt på lik linje med de andre i Follo, smiler prosjektlederen.

En annen årsak til at de tar i bruk QR-kode, er krangel om avfallet er fra privat husholdning eller om det er bedrifter som leverer.

– Det var vanskelig for de ansatte å vite om avfallet kom fra næringsliv eller privat husholdning. Ofte har det medført store diskusjoner på stedet. Etter at vi har innført QR-koding har diskusjonene roet seg, og vi får tall på om bedriftene registrer seg, eller om enkeltpersoner kaster uforholdsmessig mye avfall. Systemet skal evalueres når vi har fått inn nok tallmateriale.

Halaas poengterer at alle kunder fortsatt er velkommen til å levere avfallet sitt i Oslo, men at kunder utenfor kommunegrensen må betale gebyr på lik linje med næringslivet.