Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Oppslaget i Vestby Avis om at Vestby kommune ikke har noen venteliste for sykehjem og omsorgsboliger, stemmer ikke med virkeligheten i dagens Norge.
Virkeligheten er ikke hva kontorpersonalet i administrasjonen hevder. Virkeligheten er heller ikke det som rapporteres til SSB eller departementet eller det rådmannen budsjetterer til.
Virkeligheten er de gamle som er redde for å bo alene, de som er avhengige av hjemmehjelp 1,2,3,4,5,6 x i døgnet, de som glemmer å spise, de om glemmer å ta medisinene, de som ikke klarer å holde seg rene og mange er fryktelig ensomme.
Hvorfor teller ikke hva de gamle selv mener og ønsker?
Hvorfor teller ikke hva de pårørende sier og søker om?
Hvorfor teller ikke det hjemmehjelpene mener om dem de har ansvaret for?
Hvorfor teller ikke fastlegens råd?
Telles noe av dette i statistikkene?
Mange vil og kan bo hjemme svært lenge, men behovet for kommunens lovpålagte plikt til omsorg er ikke kartlagt. Gruppen av eldre og omsorgstrengende øker raskt, men i Vestby kommune legger de ned en hel avdeling på sykehjemmet. Matbudsjettet foreslås reduseres med kr. 300.000. Er dette riktig når det rapporteres om underernæring mange steder i Norge? Hva begrunnes denne reduksjonen med?
Skal tømme sørfløya ved Vestby sykehjem: – Lokalene blir stående tomme
Hvorfor bygges ikke bofellesskap der eldre som klarer seg uten døgntilsyn kan skape et fellesskap hvor de kan hjelpe hverandre og bruke sine ressurser? Dette kan bli et verdifullt tilskudd til boligformer for oss som ikke trives alene, men som er fornøyde med en liten bolig.
Satsing på personale må endres. Det skal være tilstrekkelig antall ansatte som kan utføre forskjellige oppgaver. Sykepleiere trengs ikke for å hjelpe med spising, påkledning, hygiene, hårstell, turgåing, handling o.s.v. Yrkesgruppen alderspleiere finnes i Tyskland, hvorfor ikke her? Arbeidstid, oppgaver og lønn må justeres slik at det kan bli attraktivt å jobbe i eldreomsorgen.
Heldigvis setter NRK søkelyset på situasjonen for oss gamle i vårt velferdssamfunn og disse rapportene og intervjuene gjør sterke inntrykk på folk flest fordi vi vet at en gang er det vår tur. At vi vil trenge omsorgstjenester hvis vi ikke er så heldige å dø før vi blir omsorgstrengende.
Er pasientenes rettigheter og behandling ivaretatt på Vestby Sykehjem?
La våre folkevalgte ta to ukers jobb i en eldreinstitusjon slik at de kan få førestehåndskunnskap om personellmangel og travelhet for alle som jobber der fast.
Til slutt vil jeg gi roser til et utall av hjemmehjelpere som gir varme og smil til tross for sin svært hektiske arbeidsdag og natt. Også roser til dere som setter sammen puslespillet for å bemanne vaktene, men jeg håper dere hever stemmen og lar protestene høres!
