(Ført i pennen av tidligere leder for eldrerådet i Vestby, Erik Såheim)

Eldrebølgen har blitt et vel kjent tema i media og i samfunnsdebatten. Det har etter hvert kommet et betydelig antall offentlige utredninger som på ulike vis drøfter hvordan samfunnet skal møte de demografiske utfordringer som ligger foran oss. I 2060 blir det dobbelt så mange over 70 år, og tre ganger så mange over 80 år og mer enn fire ganger flere over 90 år (sammenlignet med 2018). Endringene blir særlig merkbare fra 2025 og utover.

Et av de mest interessante studiene er foretatt av et utvalg ledet av professor emeritus Jan Grund. Utvalgsrapporten «Morgendagens omsorgsutfordringer – behov for en velferdsmiks» ble publisert mars 2019.

Vi får en eldre befolkning. Dette får særlig store konsekvenser for utkantkommunene. I en rekke av disse kommunene vil det om få år bli færre enn to personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist.

Vestby og kommunene i Mosseregionen har en relativ ung befolkning og et vitalt næringsliv. Men Grund-utvalget peker på at samtlige kommuner i Norge i årene fremover vil måtte foreta en strengere prioritering av offentlige midler og ha økt oppmerksomhet om effektiv ressursbruk. Hvem som skal behandle de syke og gi tjenester til de omsorgstrengende vil bli en stadig større utfordring.

Norske kommuner kan ha behov for om lag 30000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2030. Hvis alt dette skulle dekkes med sykehjem/omsorgsboliger så ville investeringskostnadene være nærmere 100 milliarder kroner. I løpet av de siste 20 årene har antall årsverk i omsorgstjenestene blitt fordoblet, men veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene.

Ifølge Grund- utvalget viser undersøkelser at det ved moderat omsorgsbehov er bedre for de eldre (og billigere for kommunene og samfunnet) at de eldre bor hjemme og nyttiggjør seg av hjemmebaserte tjenester. Eldre bør få bo hjemme så lenge som mulig, og få hjelp til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Ved stort omsorgsbehov kan institusjonene være både beste og billigste løsning.

Fokus for eldrepolitikken har i noen grad beveget seg fra planer og krav om bygging av flere institusjonsplasser til utfordringer og prosjekter knyttet til en hjemmebasert omsorg. En viktig del av denne nye strategien blir å finne frem til boformer som best mulig er tilpasset eldre menneskers livssituasjon.

Implementeringen av disse nye prinsipper for arbeidet innen eldreomsorgen startet nok noe tidligere i våre nordiske naboland enn hos oss. Men også her til lands har vi blitt gjort kjent med flere nye interessante boligprosjekter. Førsteamanuensis Erling Dokk Holm fremhevet i en artikkel i Aftenposten 2. juni d.å. særlig to prosjekter: «Saltbrygga» i Larvik og «Vindmølleparken» ved Stavanger. Ingen av disse prosjektene henvender seg eksklusivt til en eldre målgruppe. Men prosjektene legger stor vekt på å styrke fellesskapet mellom beboerne og utvikle sosialt ansvar. Dette er kvaliteter som vil være av særlig betydning i arbeidet med å utvikle et godt botilbud for eldre. Som eksempel nevnes at ved «Saltbrygga» prosjektet er det oppført et bygg som heter Sjøhuset. Det er et hus som er til for alle beboerne. Her er hobbyrom, kajakklager, treningsrom, festlokale og ikke minst fire gjesterom. Prosjektene i Larvik og Stavanger er interessante, men ikke enestående. Stadig flere nye byggeprosjekter legger til rette for å styrke det sosiale fellesskap og stimulere til et aktivt liv.

Vestby kommune har gjennom flere tiår vært i sterk vekst og utvikling. I nordre del av kommunen foreligger det omfattende planer for boligbygging og sentrumsutvikling. Vi er kjent med at både kommunen og eiendomsinvestorene er opptatt av å legge til rette for at også eldre mennesker, som har rullatoren som et foretrukket fremkomstmiddel, kan leve et aktivt liv i Vestby sentrum. Vi har tro på at mange av de prinsipper som er fremhevet av Dokk Holm også kan integreres i fremtidige boligprosjekter i Vestby sentrum.

Undertegnede personer har bodd det meste av våre liv i Son. Vi bor godt og er i all hovedsak fornøyd med livet. Men alderen krever gradvis sitt. Son er vakkert, men kupert. Langt de fleste soninger bor i periferien av Son sentrum. Denne spredte bosettingen kan for eldre og hjelpetrengende skape praktiske problemer og øket isolasjon. Vi er derfor opptatt av at det legges bedre til rette for sentrumsnære boligtilbud som gir oss mulighet for å opprettholde sosiale kontakter og å kunne benytte service- og kulturtilbudet som finnes i Son sentrum. Vi setter pris på å ha velstelte hager og fjordutsikt, men etter hvert blir det vel så viktig å bo i rullatoravstand til Kiwi, Vinmonopolet, apotek og legekontor.

Boligtilbudet i Son sentrum er ytterst sparsomt. Den tidligere utskjelte boligblokka i Havnegata har etter hvert blitt et populært og godt boalternativ. Men det er behov for flere tilpassede boliger. I noen år har det i regi av boligutviklingsselskapet «Signaturhagen» blitt arbeidet med planer om å etablere småhusleiligheter på Øra-jordet. Det er vårt inntrykk at man har ønsket å bygge inn i prosjektet mange av de kvaliteter som er fremhevet ved bl.a. prosjektet i Larvik.

Prosjektet på Ørajordet har møtt på tekniske og administrative problemer. Vi har drøftet de nokså fastlåste boligplanene for Ørajordet med ordføreren. Til vår store glede har vi møtt på forståelse og velvilje. Et eventuelt boligprosjekt på Ørajordet vil bli et godt og nødvendig supplement til Solhøy-prosjektet. Solhøy-prosjektet vil først og fremst bli et omsorgstilbud for sterkt pleietrengende.

Vi setter stor pris på ordførerens velvilje og innsikt. Kommunevalget skal avvikles om en måneds tid. Dagens og fremtidas eldreomsorg fortjener omtanke og oppmerksomhet fra alle politiske partier og fra organisasjoner og enkeltpersoner.