Forhold med vold blir overvåket av politiet

 
I OPPSTARTFASEN: Politioverbetjent Åsa Ingrid Eldøy ved Seksjon for seksuelle overgrep og familievold på Follo politistasjon er i ferd med å ta i bruk politiversjonen av SARA (Spousal assault risk assement guide), et verktøy for å identifisere forhold der vold kan utarte til å bli alvorlig eller dødelig

I OPPSTARTFASEN: Politioverbetjent Åsa Ingrid Eldøy ved Seksjon for seksuelle overgrep og familievold på Follo politistasjon er i ferd med å ta i bruk politiversjonen av SARA (Spousal assault risk assement guide), et verktøy for å identifisere forhold der vold kan utarte til å bli alvorlig eller dødelig Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Ved bruk av ei sjekkliste på 15 punkter skal Follo politidistrikt avdekke faren for gjentatt og alvorlig, i ytterste konsekvens dødelig partnervold.

DEL

En økning i partnerdrap og en økning i saker med partnervold i Norge fikk politiet til å spørre seg selv: Hvordan kan vi forhindre dette? Nå tar Follo politidistrikt i bruk SARA for å vurdere risikoen for at gjentatt eller alvorlig vold i partnerforhold øker, skriver Østlandets Blad.

Risikovurdering

SARA (spousal assault risk assement guide) er et verktøy til å identifiser partnervoldssaker der det er en reell fare for at vold og trusler eskalerer.

– Målet er at tallet på partnervoldssaker skal synke. Ved hjelp av SARA skal vi klare å plukke ut de sakene der det er fare for gjentatt og alvorlig partnervold, i verste fall drap, erklærer politioverbetjent Åsa Ingrid Eldøy ved Seksjon for seksuelle overgrep og familievold (SOFA).

Hittil har politiet tydd til erfaring og magefølelsen når de skal identifisere utsatte partnerforhold. SARA er basert på forskning.

– Sjekklisten er en viktig del av SARA, men det er ikke alt. Når vi identifiserer saker med høy og ekstrem risiko, er neste skritt å sette i verk beskyttelsestiltak som varetekt, voldsalarm, omvendt politialarm og besøksforbud. I tillegg fører SARA med seg to nye tiltak politiet skal begynne med: Den trusselutsatt skal få uniformert hjemmebesøk av politiet. Det gir en trygghetsfølelse for dem som er utsatt, sier Eldøy.

– Kan en politibil i innkjørselen virke stigmatiserende?

– Når trusselen er så høy at det er fare for grov vold eller drap, er det kanskje viktig at folk vet, at nabolaget kjenner til det, mener politioverbetjenten.

Tiltak nummer to er tilbud om en motivasjonssamtale med begge parter, men hver for seg, for å høre om det er andre hjelpeinstanser politiet kan sette dem i kontakt med. En viktig del av SARA blir å få til et godt samarbeid med andre instanser.

– Har man et rusproblem og ønsker hjelp, kan politiet sette deg i kontakt med rette instanser. For andre er det for eksempel bolig som er problemet, at noen vil gå fra hverandre, men ikke har noe sted å gå til. Det er viktig å være kreativ rundt hva vi kan få til, påpeker Eldøy.

Som hun sier: Det er her jobben ligger.

Vurdering av utøver

Men først skal risikoen for ytterligere trusler og vold vurderes ved hjelp av sjekklisten i SARA.

Ti av de femten punktene på listen går på utøveren. Det handler om trusler og trusler om alvorlig vold, vold og alvorlighetsgraden av den.

– Det er en stor terskel for å si «jeg dreper deg», men om noen i tillegg forteller konkret hvordan de skal gjøre det, er det en risiko, understreker Åsa Ingrid Eldøy.

Skjer det en opptrapping, er også et faretegn.

– Ved for eksempel å gå fra ørefik til slag med knyttet neve til kvelertak flytter man grensen hele veien.

Bryter utøveren besøksforbud politiet har iverksatt eller ikke overholder meldeplikten under prøveløslatelse, utgjør det en risiko. Holdningen til utøveren er også viktig, om vedkommende større eller unnskylder partnervold.

Andre faresignal er at utøveren står bak annen kriminalitet enn partnervold. Det samme er om utøveren har eller har hatt relasjonsproblemer tidligere, for eksempel ikke kontakt med familien, lite venner eller andre dårlige forhold bak seg. Det samme om utøveren har økonomiske problemer eller problemer på arbeidsmarkedet.

Rusmisbruk og psykiske problemer bidrar også til å øke risikoen.

– Det er ti punkter, men mye avhenger om utøveren har erkjent at det er han eller hun som er problemet, om de har tatt et oppgjør med seg selv, understreker politioverbetjent Åsa Ingrid Eldøy.

Vurdering av den utsatte

Tradisjonelt er det utøveren som blir satt under lupen når risikoen for nye trusler og mer vold skal vurderes. I SARA ser man også på den trusselutsatte. Noen har en inkonsekvent adferd til den som utgjør trusselen og tar kontakt likevel.

– Det er vanskelig for dem å innse hvilken fare de faktisk er i når de hele tiden unnskylder den som gjør det, slår Eldøy fast.

Andre har så ekstrem frykt for den som står bak trusler og vold at de opptrer irrasjonelt. Ikke ønsker de besøksforbud og vil ikke ha voldsalarm, for da blir partneren bare enda sintere.

Ved hjelp av SARA kan politiet vurdere om faren er akutt og om risikoen for svært alvorlig, eller dødelig vold er til stede.

– Saker med høy eller ekstremt høy risiko går først, slår Åsa Ingrid Eldøy fast.

Artikkeltags