I kommunestyremøte 1.november 2021 oppsto det en god diskusjon rundt bemanning på sykehjemmet og mobbetall i skolen. I ettertid har det gått opp for meg at et perspektiv ikke kom frem i debatten, nemlig betydningen av organiseringen av det kommunale tjenestetilbudet.

For de fleste av oss som tilhører venstresiden i norsk politikk, er det opplagt at organisering er et svært viktig tema da det har konsekvenser for handlingsrommet til oss lokalpolitikere. Demokratisk styring og kontroll av tjenestetilbudet er å foretrekke for oss politikere fremfor administrativ styring via kontrakter.

Sånn sett får vi som ombudsmenn anledning til å sette inn umiddelbare tiltak som betyr noe for vanlige folk. Dette er nok lite kontroversielt blant oss lokalpolitikere, da det er en bred enighet om at vi må benytte det politiske handlingsrommet til å utforme mål for virksomhetene våre, og om nødvendig instruere administrasjonen dersom tjenestetilbudet ikke er godt nok.

Roble Wais fra Høyre og Kenneth Lien Steen fra Frp fremmet gode innlegg fra talerstolen på hvordan vi politikere kan involvere oss direkte i styringen av sykehjemmet og skolen. Forslaget fra Lien Steen om at administrasjonen skal lage en tiltaksplan mot mobbing ble også enstemmig vedtatt av kommunestyret.

Så langt i debatten oppfattet jeg det som om representantene er enige om at demokratisk styring og kontroll er en positiv ting. Så kommer det opp to temaer som får meg til å stusse på om representantene er konsistente. Den ene saken handlet om et privat aksjeselskap innen barnehageområdet som ble gitt fritak for eiendomsskatt, mot stemmene til AP, SV og Rødt. Det andre spørsmålet fra Høyre-representant Wais handlet om private barnehager bør ha tilgang til en kommunalt opprettet ressurs.

For Ap er disse sakene veldig enkle å forklare igjennom prinsipielle standpunkt rundt organisering. Vi mener det er mest praktisk er at kommunen selv driver barnehager, skoler og sykehjem da dette sikrer oss politikere demokratisk styring. Politikerne har da virkemidler tilgjengelig for å påvirke virksomhetene og ta tak i problemer som måtte oppstå i disse.

Det at kommunen gir skattefritak til et selskap som deretter kan benytte midlene til andre formål enn barna og de ansatte, mener vi er uklokt. Ap mener også det blir feil at private selskaper skal kunne benytte seg av personalressursene til kommunen slik Høyre ønsker. Disse selskapene får tilført økonomisk støtte tilsvarende hver krone som kommunestyret bevilger til sine egne ansatte, pensjonsutgifter og andre bevillinger som ekstraressurser mot mobbing.

Loven gir aksjeselskapene frihet til selv å vurdere hva de ønsker benytte pengene til, enten det er å jobbe mot mobbing, til husleie, vaktmestertjenester, lederlønninger, kjøretøy eller andre mer eller mindre gode formål. Det eneste som er forbudt er utbytte. Det mest alvorlige som lokalpolitikere er imidlertid at vi ved en privat organisering ikke kan involvere oss i driften i disse virksomhetene. Eksempelvis dersom det oppstår høye mobbetall, manglende bemanning eller helseskadelige turnuser slik vi nå opplever. Som politikere har vi ikke instruksjonsmyndighet til å direkte kunne påvirke kvaliteten på tjenestetilbudet slik vi kan overfor kommunale resultatområder.

Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor flertallet i kommunestyret er så lite konsistente på dette området?

Jeg får nok aldri svar på hvorfor, men personlig er jeg stolt av å være medlem i et parti som har en klar og konsistent holdning til hvordan vi organiserer samfunnets tjenestetilbud. Organisering og selskapsformer betyr noe, da det har direkte påvirkning på handlingsrommet til oss politikere. Organisering av tjenestetilbudet er derfor en viktig sak for Vestbys befolkning.