Forsvaret: – Ampullene er ikke farlige om de er uskadde

FORSIKTIG: Sjef for Forsvarets ABC-skole, Espen Jargren, sier ampullene er trygge så lenge de er hele og uskadde. Men ber folk som finner dem ringe lokalt politi på 02800 før de rører dem.

FORSIKTIG: Sjef for Forsvarets ABC-skole, Espen Jargren, sier ampullene er trygge så lenge de er hele og uskadde. Men ber folk som finner dem ringe lokalt politi på 02800 før de rører dem. Foto:

Like sikkert som vårblomstene spretter fram, dukker det også opp ampuller fra 2. verdenskrig langs kysten i Røyken og Hurum. – Rørene er ikke farlige så lenge de er hele og noenlunde uskadde, sier oberstløytnant Espen Jargren ved Forsvarets ABC-skole.

DEL

RHA har gjennom mange år skrevet om funn av såkalte giftampuller langs strendene på Hurumhalvøya, og senest i april dukket det opp en ny ampulle på Storsand.

– Det er viktig for oss å presisere at disse ampullene ikke er laget for å drepe, men tvert imot for å beskytte. De ble brukt av det tyske forsvaret for å detektere mulige gassangrep, forklarer Espen Jargren.

Han er sjef for Forsvarets ABC-skole (FABCS), og har blant annet ansvaret for å utdanne Forsvarets personell i vern mot kjemiske, biologiske og radiologiske våpen.

Under 1. verdenskrig ble over én million mennesker skadet mens over 100 000 døde etter giftgassangrep. Erfaringene fra den første verdenskrigen ble tatt med da andre verdenskrig startet opp et par tiår senere, og ifølge Jargren var begge sider bedre forberedt den andre gangen.

– Tyskerne møtte veldig godt forberedt da de kom til Norge. De var svært gode på alle mulige tiltak, og ikke minst lærte de og tilpasset seg veldig raskt, understreker Jargren overfor Røyken og Hurums Avis.

FEM TYPER: Det finnes fem ulike typer testrør for å detektere ulike type stridsgass. Ett av rørene innholder en hvit "perle" som har cyanidsalt i seg, og det er denne som er spesielt giftig. Barn må derfor aldri leke med eller knuse disse rørene.

FEM TYPER: Det finnes fem ulike typer testrør for å detektere ulike type stridsgass. Ett av rørene innholder en hvit "perle" som har cyanidsalt i seg, og det er denne som er spesielt giftig. Barn må derfor aldri leke med eller knuse disse rørene. Foto:

Del av beredskapen

Under 2. verdenskrig var alle tyske avdelinger utstyrt med testrør som ble brukt til å påvise stridsgasser i luften. For tyske soldater var forberedt på gassangrep, og da Tyskland angrep Norge 9. april 1940 hadde de med seg svære mengder av testrørene som årlig skylles opp på strendene i Oslofjorden.

– Hva slags gassangrep var tyskerne mest redde for?

– De var svært redde for fosgen som er en etsende og kvelende gass. Den ødelegger lungene og gir en massiv væskeutskillelse i lungene. Man drukner rett og slett av egne kroppsvæsker, og det er en fryktelig måte å dø på. Dette var den mest brukte og dødeligste gassen under 1. verdenskrig. Under 2. verdenskrig ble det nesten ikke brukt kjemiske stridsmidler, forklarer Jargren.

Han tror ikke Tyskland hadde noen offensiv kapasitet for å benytte seg av gass i Norge, men de fryktet derimot at de allierte ville ty til gassangrep.

– Disse plastrørene vi ser dukke opp årlig langs strendene var en del av beredskapen til de tyske soldatene. Det fungerer slik at om det er giftgass i luften, så var det disse rørene som kunne oppdage det, sier Jargren og forklarer:

– Rørene er fylt med glassvatt, tørket leire og glassperler som inneholder ulike kjemikalier. De fungerer på den måten at begge ender av plastrøret blir punktert og glassperlene knust. Så pumpes det luft gjennom røret med et sykkelpumpelignende instrument. Kjemikaliene trekker inn i glassvatten, og dersom det er giftgass i luften som pumpes gjennom røret, vil glassvatten skifte farge, forteller Jargren.

Leiren i røret ble brukt for å suge opp kjemikaliene og holde dem i røre slik at ingenting lekker ut. Både Forsvaret og kjemisk industri bruker rutinemessig testrør etter det samme prinsippet i dag.

Foto:

Ett unntak

Tyskerne lagde fem forskjellige testrør for å påvise de fem farligste giftgassene. Jargren sier det er ett av rørene Forsvaret er spesielt oppmerksomme på.

– I rørene er det en eller to perler fylt med væske. I en av de fem rørtypene er det i stedet en perle fylt med hvitt eller gulaktig pulver. Dette pulveret er kaliumcyanid, og dette er svært giftig, opplyser Jargren.

Når cyanidsaltet blander seg med syre, for eksempel magesyre, utvikles hydrogencyanid som tas veldig lett opp i kroppen.

- Ved stor nok dose kan resultatet være øyeblikkelig åndedrettslammelse. Lavere doser vil gi symptomer som kvalme, oppkast, hodepine og kramper. En slik perle vil potensielt kunne være dødelig dersom man spiser hele innholdet, understreker Jargren.

Men han vil likevel ikke overdrive risikoen, og denne uken var han på besøk på lensmannskontoret for Røyken og Hurum for å fortelle om hva disse rørene egentlig er. lite farlig disse rørene egentlig er. Jargren mener det skal svært mye til for at noen blir skadet av innholdet i testrørene så lenge de er hele.

– Dette er plastrør som har vært nedgravd eller skyldt rundt i havet i over 70 år. Det viser jo egentlig best at plast er et stort miljøproblem. Rørene holder seg svært godt og jeg har ennå ikke kommet over ett rør som har sprekt. Det vi er mest redde for er at barn skal finne dem, leke med dem og kanskje knuse dem. Får de pulveret på fingrene og deretter inn i munnen, vil det kunne gi forgiftning. Det samme gjelder for hunder som eventuelt tygger det giftigste røret. For sluker de alt så går det antakeligvis galt for dyret, sier Jargren.

Foto:

Handle raskt

– Hvor lang tid har man på seg til å få hjelp?

– Man vil få pustevansker, kvalme, oppkast og i aller verste fall har man bare minutter på seg. Man må handle raskt og komme seg til legevakt eller sykehus for å få motgift, sier Jargren og legger til:

– Budskapet vårt er likevel at dette er rør som ikke er farlige å røre så lenge de er uskadde. Men ikke gi dem til barn eller kast de i bakken, og kontakt lokalt politi dersom du ser dem. Det er de som avgjør hvordan rørene skal håndteres, understreker Jargren.

På spørsmål om hvor testrørene kommer fra så sier Jargren at tusenvis av rør ble støpt inn og dumpet i havet mot slutten av krigen, blant annet utenfor Horten. De ble også gravd ned der de tyske avdelingene var stasjonert.

- Den tyske krysseren «Blücher» som ble senket øst for Askholmene kan også ha hatt slike rør ombord. Det ble også senket flere forsyningsskip 9. april, og Jargren tror både «Blücher» og forsyningsskipene som kan ha hatt med seg store mengder testrør.

– Hvor lenge vil disse testrørene fortsette å dukke opp langs kysten vår?

– Disse vil dukke opp i flere hundre år framover, men stadig færre og færre.

Artikkeltags