Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har noen kommentarer til Skolt Pukkverk AS sin plansøknad til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) om driftskonsesjon for Vestby pukkverk (VP) mm for videre drift følger nedenfor etter en enkel gjennomgang. Søknaden er tilgjengelig på DFMs nettsider og var til høring i sommer. Undertegnede hadde også noen kommentarer til planer for utvidet drift ved Pukkverket i Vestby Avis 13.11.2017. Også da ble objektiv vurdering av helhetlige samfunnsmessig arealressurshensyn etterlyst, slik som også her og nå justert litt av hva som er tatt opp til diskusjon med avisen før i år.
Planens utforming og offentlige behandling
Ved henvendelse til DFM om den korte høringsfristen og dominert av ferietiden, var den angitte saksbehandleren på permisjon. En annen saksbehandler ringte riktignok, men vesentlig senere tilbake. Høringstid dominert av ferietid er også opplevd fra Staten i en annen sak. Da var ingen saksbehandler til stede. Slikt er kritisk tillitvekkende for god samfunnsmessig helhetlig behandling og løsninger, samt misbruk av forholdet mellom «stor» og «liten».
Plansøknaden var utarbeidet på oppdrag fra ansvarlig for Pukkverket. Slik sett kan den naturlig forventes dominert av oppdragsgivers interesser og føringer. Fri og objektiv vurdering av planens konsekvenser helhetlig for samfunnet og berørte utenom savnes fra en nøytral part. Pukkverkets nærhet til omsorgsboliger, skoler, barnehage og boliger i nordvest og til Garderveien og bebyggelsen i vestsydvest og med naturinngrep som innebærer omfattende støy- og støvulemper understreker dette. Her bør Kommunen kjenne sin besøkelsestid, særlig siden det også har vært betydelig uenighet til forslaget om utvidet drift. Et statlig direktorat som DFM har vel også et slikt samfunnsansvar.
Planens samfunnsmessige konsekvenser
Gjennomføring av plan til driftsområder, øker nærhet til sentrumsbebyggelse, bebyggelse nær Garderveien mm. Foruten ytterligere støy- og støvplage i utsatte områder vil konsekvenser for grunnvannsforløp og vannforsyningsuttak i omgivelsene kunne være alvorlige. Det kan også skje, selv om man ikke går dypere enn i dag. Hvorfor er det ikke vurdert andre egnede og mindre samfunnsforstyrrende eller tom. samfunnsbyggende alternativ? Hva med å beholde eksisterende skogkledd åsform som skjerm mot vestsydvest, mindre transportbelegg på offentlig veg med ny inn-/utgang til slik veg i nordvest, samt nye egnede uttaksområder som eksempelvis mot nordøst oa.? Er slikt vurdert seriøst?
Planskissen for bruddavslutning angir kun litt enkelt om tildekking o.l. uten særlig tilpasset justering av de større terrengformene. Et savn av høyst interessante forhold for fremtidig kommunal arealforvaltning, men oppgaven kan også være faglig utfordrende. Ikke uvanlig ved slik kommende avsluttende omlegging o.l. dukker det lett opp forstyrrende særinteresser på tvers av fremtidig helhetlig samfunnsmessig anvendelse. Ofte en politisk økonomisk utfordring.
Etter kommende avslutning av pukkverksvirksomheten bør terrenget primært formes med likheter til opprinnelige naturforhold. Først deretter kan man fritt bedømme annen egnet fremtidig arealanvendelse også i forhold til omgivelsene. Slik tilpasset utforming og anvendelse av driftsområdene til fri mest mulig helhetlig fremtidig arealbruk med omgivelsene burde med fordel for lengst vært i gang.
Kjøpte Vestby-tomt for 7 millioner: – Kan gi nye arbeidsplasser
Geologi og grunnvann
Mht. geologiske forhold er det i plansøknaden i hovedsak henvist til berggrunnskart i M 1:25.000 ved NGU, samt litt ekstra beskrivelse av ressursen og noen lokale hardhetsanalyser. Rart at man av hensyn til mer helhetlig bedømmelse ikke har basert seg også på mer detaljerte kart og undersøkelser. Overgang til mindre forstyrrende industriell utvikling kunne da også være enklere.
Skyggerelieff som skal vise regionale geologiske strukturer er greit som en begynnelse, men altså overfladisk og enkelt i forhold til hva foreliggende og mer detaljert kunnskap om hva bl.a. faktiske grunnvannsførende sprekksystem og koblinger og kommunikasjon mellom disse, kan ha å si. Rystelser av nye uttak, selv om de ikke går dypere enn til nå, kan likevel forstyrre strukturer for grunnvannsforløp og betingelsene for vannforsyningsuttak i omgivelsene utover hva som skjer i dag. I en slik søknad burde det være et «must» med sikre feltanalyser av slike forhold.
Livsviktig vannforsyning
Plan for uavhengig og objektivt valg av kontrollbrønner og kontrollmålinger av grunnvannsforhold i sammenligning med uforstyrret grunn savnes. Sikring og evt. erstatning ved pukkverkspåvirkning av vannforsyning bør Kommunen selvfølgelig kunne kreve og få bedømt på forsvarlige og uavhengig samfunnsmessig vis, uansett hva Pukkverket og deres rådgivere måtte mene. Vannforsyning, og her i tilfelle fra grunnvann, er et grunnleggende livsviktig forhold.
– Hva er det du sier? Massedeponi? Her hos meg?
Helhetlig helse og trivsel
Tilsvarende vil det være viktig med uavhengig og naturressurskompetent samfunnsrettet utarbeidelse av reguleringskrav mht. til støy- og steinsprut og ikke minst støvrisiko ved videre o.l. drift som nå. Et til nå dels lite påaktet forhold er helsefarlig kvartsstøv. Kvarts er et hardt og vanlig mineral i den aktuelle berggrunnen. Krav om tiltak mot støv og støy i hht. forurensningsforskriften bør være en selvfølge.
Topografisk og annen sikker 3D-skjerming både overfor helse og trivsel er her sentralt. Slik kontroll gjelder særlig ovenfor nevnte nærliggende sentrumsbebyggelse og spredt bebyggelse langs og like bortenfor Garderveien. Mot førstnevnte er det bl.a. etablert en voll. Den retningen kan være noe begrenset vindutsatt. Videre pågående drift mot Garderveien kan derfor synes vel så kritisk, også mht. grunnvannssikring.
Overordnet synes Vestby, som flere andre kommuner, å mangle et program for helhetlig og fremtidsrettet arealressursforvaltning basert på kjent grunnleggende og objektiv målbar kunnskap om ressursenes anvendt rettede egenskaper og deres forskjellige brukspotensial. Med et slikt tilpasset program kunne nok denne omtalte og flere andre arealbrukssaker, her og mange andre steder, vært løst mer effektivt og samfunnsmessig bedre. Her ligger tverrfaglige interessante utviklingsmuligheter.