(NETTAVISEN): Rentekostnadene bare øker og øker. Det er spesielt boliglånet som blir dyrere, og det gjør økonomien langt trangere for mange nordmenn, i en tid hvor også mat, strøm og drivstoff har blitt mer kostbart.

Etter to år med lave renter, begynte Norges Bank tidligere i 2022 å sette opp styringsrenten. Norske banker fulgte etter og skrudde opp utlånsrentene sine, og blant annet boliglån har derfor blitt dyrere. Det har kommet renteheving på renteheving, og nå er boliglånsrentene på vei fra under to prosent på det laveste i 2020 til en ventet utlånsrente på opp mot 4,5 prosent i 2023.

Det betyr en dobling i rentekostnadene, noe som kan gjøre at man får mindre enn tidligere om man søker nytt lån. Samtidig blir det dyrere og dyrere å betale for lån du allerede har.

Men må du egentlig bare godta den høye renta du får? Nei, mener økonomiekspertene Nettavisen har snakket med.

– Jeg anbefaler virkelig å forhandle om renta. Det største problemet er å finne ut hvilken rente du har, fordi det kommer så mange rentehevinger på rad. Det er viktig å ha rett utgangspunkt, så finn ut hvilken rente du har fra november av, råder Lene Drange.

Hun er økonom og kjent som programleder for TV-programmet «Luksusfellen». Drange er også daglig leder for Inkassoregisteret, og har gitt ut flere bøker om privatøkonomi.

– Mange er for sløve, og sjekker ikke hva de har og hva de kan få. Det er viktig å være oppmerksom på at noen banker setter opp renta mer en styringsrenten, advarer hun.

Grafen under viser at Norges Bank anslår at utlånsrenten for boliglån vil nå 4,3 prosent før den begynner å gå nedover igjen:

Slik kan du få ned renta

Både Drange, økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener det lønner seg å starte med å finne ut hvilken rente andre banker tilbyr. Dette kan du gjøre ved å gå inn på Finansportalen.no. Det er den effektive renten du skal se på.

– Det gir deg en forventningsstyring, sier Drange.

Deretter bør du sende en e-post, melding eller ta opp telefonen og ringe en kunderådgiver i banken, og prøve å få dem til å matche tilbudet.

Det er tilbudet i markedet som er viktig å ha klart for seg for å klare å reforhandle renta.

Alle tre ekspertene anbefaler at du viser til rentetilbudet i markedet, og sier til banken din hvilken rente du ser at du kan få hos andre banker. Når du vet, spør du hva banken din er villig til å tilby deg, eller spør om de kan stille opp mot rentene markedet ellers tilbyr.

– Ikke be om en konkret rentesats, råder Drange.

Hvis du i dag har en effektiv rente som er under fire prosent, kan du være fornøyd, mener hun. Klarer du å få den effektive renta ned i 3,6 prosent er den veldig bra, påpeker Drange.

– Det som bør motivere folk til å forhandle ned renta, er at det er mye penger som står på spill. Om du har dårlig rente i dag, kan du spare flere tusenlapper i måneden på få ny rente, sier Drange.

Drange får støtte fra Jensen.

– Det kan bli årets mest lønnsomme telefonsamtale, sier han.

Kan forvente lavere rente

– Du kan forvente et tilbud om bedre vilkår. Jeg sier det så bastant fordi de fleste banker i Norge i dag går bra, og de tjener mye penger. De taper heller ikke penger på boliglånskunder, sier Jensen.

Også Grytten har mener det er en god sjanse for at du lykkes om du prøver å reforhandle renta.

– Du kan forvente at banken er villig til å komme deg litt i møte, sier han til Nettavisen.

– Men hva om banken sier nei?

– Da kan du si at du vurderer å bytte bank, sier Grytten, og legger til at det kan være lurt å få tilbud fra andre banker før du snakker med egen bank.

– Det er et spill, dette. Vi er alt for lojale mot bankene våre, og det er mye enklere å flytte lånet til en annen bank enn man skulle tro, sier Drange.

Kalkulator: Med kalkulatoren nedenfor, kan du finne ut hvor mye dyrere boliglånet ditt blir med økte rentekostnader.

Ekspertene sier at du kan få ny takst på boligen din, om det er lenge siden du kjøpte, og bruke det i forhandlingen med banken. Du kan også vise til at du har fått høyere lønn, og dermed økt betalingsevne. Likevel er det største forhandlingskortet ditt hvilken rente du kan få hos andre.

– Du bør sjekke boliglånsrenta di hvert år, og prøve å forhandle den ned. Begynner det å bli en margin på 0,25 prosentpoeng mot renta i markedet, ville jeg sagt ifra til banken. Nå når renta øker hyppig, ville jeg forhandlet med banken oftere. Ha et våkent øye, oppfordrer Grytten.

Bankene har større marginer å gå på om du har høy belåningsgrad.

Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten

– God kunde om du har mye lån

Kun 30 prosent reforhandlet eller flyttet boliglånet sitt i løpet av 2021, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet i mars i fjor.

Å flytte lånet til en annen bank er imidlertid ikke gratis.

– Du må betale etablerings- og tinglysingsgebyr. Kostnadene for dette må ikke være større enn rentegevinsten du får, sier Grytten, og forklarer at det er årsaken til at du må se på den effektive renten.

Hvor mye du må betale, avhenger av hvor stort lånet ditt er og nedbetalingstiden din. Har du et stort lån, utgjør disse kostnadene mindre enn om du har et lite lån.

Det kan faktisk være lettere å reforhandle boliglånsrenta om du har høy belåningsgrad. Det gjelder for eksempel også dem som har fått lån på unntakskvoten til banken sin, som betyr at man har fått låne mer enn fem ganger inntekten sin, eller har topplån.

– Du er en god kunde om du har mye lån. Banken kommer til å tjene godt på deg i mange år framover, sier Drange.

– Bankene har større marginer å gå på om du har høy belåningsgrad, fordi de får mye større fortjeneste på lånet ditt enn til de som har lav belåningsgrad, sier Grytten.

Han påpeker at det blir vanskeligere om du har misligholdt lånet du har, eller om banken ser at det en risiko for at du kan gjøre det i tiden framover.

I tabellen under kan du se en oversikt over hvilke banker som har de beste boliglånsrentene akkurat nå. Det er tatt utgangspunkt i det Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier er et helt normalt boliglån i Norge.


Flere faktorer gir lavere rente

Selv om det kan være lettere å få en bedre rentesats enn du har nå om du har et stort lån, skal man ha en lavere rente om man har en belåningsgrad på 50 til 60 prosent eller lavere, opplyser Drange.

Det er også flere faktorer som avgjør hvilken rente du får.

– Har du en bolig som er merket med energiklasse A (som vil si hvor energieffektiv den er, red.anm.), kan du hos flere banker få lavere rente. Det gjelder også om du er medlem i en fagforening, sier Drange.

Samtidig har førstegangslånetakere en fordel, og ikke bare fordi de har en høy belåningsgrad.

– Førstehjemslån har lenge vært rimeligere enn andre lån. Du kan få en ganske god deal, fordi bankene vil gjerne at du blir hos dem livet ut. Det gir deg et godt forhandlingsgrunnlag, forklarer Drange.

– Husk at renten er individuelt satt, påpeker Jensen i Forbrukerrådet.

Økonomiprofessor Grytten sier at hvor i landet du bor, kan være avgjørende for hvor lett det er å reforhandle renta og ende opp med en lavere rentesats enn du har i dag.

– Har du en bolig som kan omsettes lett, kan det være en fordel. Men du finner ofte lokale sparebanker som er villige til å gi veldig gunstige betingelser, sier han.

Om du ikke bor i regionen hvor du søker om nytt boliglån, for å få lavere rente enn det du har i banken din i dag, kan det være vanskelig å få ja.

– Noen banker har en regional strategi, og det er ikke sikkert de vil innvilge lånesøknader fra folk som bor hvor som helst, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Den gjennomsnittlige lånetakeren kan spare 10.000 kroner i året på å reforhandle renta eller bytte bank.

Sindre Noss, markedssjef i Renteradar.

4 av 5 betaler for høy rente

Sindre Noss, markedssjef i Renteradar, sier at veldig mange betaler altfor høy rente. Selskapet har en nettjeneste hvor norske boliglånskunder kan logge seg inn med BankID for å få sjekket hvordan deres rente er opp mot andre bankers utlånsrente.

– Vi ser at fire av fem betaler for høy rente mot beste rente de kan få hos andre banker i markedet, sier Noss til Nettavisen.

Tallet er basert på nesten 100.000 boliglånskunder som har logget seg inn i tjenesten siden oppstarten i 2020, men størsteparten av datagrunnlaget er fra de siste månedene, opplyser han.

– Den gjennomsnittlige låntakeren kan spare 10.000 kroner i året på å reforhandle renta eller bytte bank. Mange kan spare mye mer, sier han.

Noss sier at flere boliglånskunder nå vurderer å flytte boliglånet til en bank med bedre rente. Andelen av deres brukere som sjekker ut andre bankers tilbud har økt med 50 prosent på noen få måneder.

– Det er tydelig at høyere boliglånsrente gjør at mange vurderer større grep for å forbedre sin privatøkonomi, sier han.

Han trekker fram at utfordringen med hyppige renteøkninger er å vite hvor god renta du har i dag er mot renten du kan få hos andre banker. Dette skyldes at bankene må varsle kundene om økningen seks uker før de kan heve renta. Derfor har Renteradar nå begynt å vise den forventede effektive renten hos de ulike bankene når rentehevingen slår ut på utlånsrentene.

– Norske bankkunder betaler over ti milliarder kroner for mye i boliglånsrenter hvert år sier Noss, og sier at tallet er basert på antallet kunder som har benyttet seg av deres tjeneste og ganget opp med antall boliglånskunder i Norge.